Ansvarsløs organisering

Helseforetak har ikke juridisk ansvar for pasienter eller personell, men griper likevel inn i sentrale områder som angår pasientsikkerhet og behandling. Dette er ansvarsløs organisering av helsevesenet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Bjørg Marit Andersen, professor, dr.med.,Oslo
NORSKE SYKEHUS har alltid hatt juridisk ansvar for pasientene, personell og besøkende. Alt som skjer av feil, skader og smitte som er påført av sykehuset, er sykehusets ledelse juridisk ansvarlig for. Under spesielle forhold, som håndtering av epidemier eller katastrofer, må også helsedirektøren og regjeringen stilles til ansvar om noe går ekstra galt.
Inntil 2002 lå styringen av økonomi, budsjett, pasientbehandling, bemanning, kompetanse, vedlikehold og drift i sykehusene, hos dem som hadde pasientansvar og ledelse.
JURIDISK MISFORHOLD. Innføring av helseforetaksmodellen i 2002 førte til et stort juridisk misforhold. Foretakene; fire regionale helseforetak (RHF-er) og 20 «datter-HF-er», ble ikke offentlige sykehus, men paraplykonsern av varierende størrelse – med klare profittmål der ansatte er representert etter aksjeselskapsloven. Helseforetaksloven (Ot.prp. nr. 66) beskriver at RHF-/HF-ene er egne rettssubjekt, men inneholder ikke ett ord om juridisk ansvar for pasienter og personell.
Helseforetaksloven viser dermed at foretakene er uten juridisk ansvar for pasienter, personell eller besøkende. Likevel sitter RHF/HF-ene på ressursene til pasientbehandling, pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. De sitter også med den pålagte, årlige innsparingen på 0,7 prosent som inngår i en effektiviseringsreform i statlige offentlige virksomheter, noe som trolig går mer ut over pasienter enn byråkratiet.
ANSVARSLØST. Uten juridisk ansvar for hva som skjer, bestemmer RHF-/HF-ene direkte eller indirekte over pasientsikkerhet, pasientbehandling eller arbeidsmiljø, selv om dette skulle medføre at pasienter, personell og besøkende smittes med resistente bakterier, alvorlige virusinfeksjoner, eller skades på annen måte.
Minst 14 prosent av pasienter i norske sykehus skades av sykehusoppholdet, og personell smittes relativt ofte av resistente mikrober som har betydning for egen arbeidssituasjon. Likevel bestemmer RHF-/HF-ene over budsjett, behandlingstilbud, organisering og bemanning – og derved over pasientens sikkerhet, liv og død, og personalets sikkerhet og arbeidsmiljø. Dette er ansvarsløs organisering av helsevesenet.
USTRUKTURERT. De 55–60 opprinnelige sykehusene har i realiteten mistet all makt og myndighet over egen drift og pasientbehandling. Ansvaret for pasienter, personell, besøkende og arbeidsmiljø er pulverisert. Dette fordi mange tidligere sykehus er omorganisert i strukturløse helseforetak sammensatt av flere sykehus, der avdelinger og klinikker er tverrgående mellom flere av de opprinnelige sykehus, som i HF Innlandet og ved OUS.
Helseforetaksloven definerer «foretak» som regionale helseforetak eller andre helseforetak, inkludert «datterforetak» – småregionale HF-er som Viken, Innlandet og OUS. Loven skriver at RHF-ene «kan organisere sine sykehus og andre helseinstitusjoner som helseforetak». Det er ikke pålegg om omgjøring av sykehus til HF.
Regionale, lokale og andre helseforetak utgjør, sammen med de i navnet eksisterende sykehus, en komplisert og ustrukturert helseorganisering. Sykehusene blir dels oppfattet og behandlet som helseforetak, og dels som sykehus. Under slike forhold kan pasienter og personell være rettsløse og utsatte for skader og dårlig behandling.
LOV TIL Å FEILE. Det sitter mange medisinsk kunnskapsløse ledere i RHF-ene/datter-HF-ene. Uten spesialkompetanse bestemmer de hvilke medisiner en kreftpasient skal få og hvem som skal prioriteres i behandlingskøen, samtidig som de tapper viktige ressurser fra pasientbehandlingen. Innen helseforetakene finnes ingen juridiske feil, bare ansvarsfraskrivelse. Her har alle «lov» til å feile med flere «100-millioner» som går tapt i fantasifulle konsulenter og monstrøse sykehusplaner bare de tier – eller forsvinner stille ut av systemet med en viss apanasje.
Bare den administrative delen av RHF-ene har mer enn doblet sine kostnader siden 2006; fra 0,53 til 1,13 milliarder kroner i 2014. Dette utgjør mer enn 63.000 pasientbehandlinger i sykehus – tre dager til en døgnpris på 7000 kroner – eller mer enn 6650 pasienter som hvert år får kreftmedisiner for cirka 200.000 kroner.
BUKK OG HAVRESEKK. I tillegg til at RHF- og HF-ene er uten juridisk-, moralsk, og etisk ansvar, er de storforbrukere av pasientenes ressurser. Samtidig er de i en buffersone mellom helsemyndighetene og sykehusene, og hindrer innsyn i den virkelige sykehusverden. Likevel får de mer og mer makt i den nye nasjonale helseplanen, inkludert «strategisk planlegging, regional utviklingsplan, kapasitetsbehov, nedlegging av lokalsykehus, fremtidens primærhelsetjeneste, kvalitetssikring etc. – jamfør foretaksmøtet i Helse Sør-Øst i januar 2016.
Helseforetakene har ved sin egen agenda blitt både bukk og havresekk i spesialisthelsetjenesten – og utnytter den som en sulten gjøkunge. Dette er en stor skam og til skade for befolkningen.
Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS