Ja til å utvikle de norske pakkeforløpene

Per Håkan Brøndbo, Ph.d./psykologspesialist og instituttleder ved RKBU Nord, UiT –Norges arktiske universitet
I DAGENS MEDISIN på nett (2. februar 2016) skriver president Tor Levin Hofgaard i Norsk Psykologforening en bloggartikkel under tittelen «Gi pasientene forløpsgaranti – ikke pakker». Han skriver at «å mestre livet og ha en meningsfull hverdag, bør alltid være hovedmålet» og at «psykiske diagnoser sjelden sier noe om det totale hjelpebehovet til enkeltmennesket».
Min påstand er at de aller fleste som søker hjelp i psykisk helsevern for barn og unge (PHBU), ikke har forventninger eller ønsker om at BUP skal ivareta det totale hjelpebehovet til enkeltmennesket, men å behandle de konkrete vanskene som barn og unge sliter med – uten unødvendig ventetid og med metoder som har vist seg å være effektive.
RASK BEHANDLING. Pakkeforløpene skal være et helhetlig, standardisert pasientforløp, der målet er å gi rask behandling, forankret i den beste tilgjengelige kunnskapen – gjerne formulert som en garanti. Målet er ikke et likt, men et like godt tilbud til alle pasienter.
Hvis hovedmålet, som Levin Hofgaard sier, skal være at pasienten mestrer livet og har en meningsfull hverdag, samt at det totale hjelpebehovet til enkeltmennesket er ivaretatt, blir evalueringen like enkel som negativ.
Der skiller seg ikke behandling i PHBU seg fra eksempelvis kreftbehandling. Evaluert mot et slikt hovedmål ville kreftpakkeforløpene vært en gedigen fiasko.
SAMVALG? Helsetilsynets rapport «Mye å forbedre – vilje til å gjøre det» etter landsomfattende tilsyn i PHBU, tyder på behovet for tiltak er stort. Hvilken oppfølging barnet eller ungdommen får, skal ikke være avhengig av den enkelte behandler, og Helsetilsynet etterlyser mer lederstyring og bedre implementering av rutiner.
Dersom pasienter skal ha en reell mulighet til «samvalg», som Levin Hofgaard etterlyser, må de vite hva som er alternativer og forskjeller i forhold til metodevalg, ventetid, behandlingstid og forventet resultat.
BIVIRKNINGER. Dersom vi tenker at ulike terapier kan være nyttige, bør vi også anerkjenne at de kan være ineffektive, skadelige, eller ha ulike bivirkninger. Helseledere må prioritere innenfor helsevesenets ressursrammer, enten de er små eller store.
Hvis den enkelte terapeut skal foreta disse prioriteringene i samvalg med pasienten, er det rimelig å anta at pasienter som har etablert en relasjon til en terapeut, kommer bedre ut enn ukjente pasienter på en venteliste.
TA SJANSEN! Det mangler evidens for at danske pakkeforløp er effektive. Det er sprikende opplevelser av pakkeforløpsmodellen i Danmark. Norsk PHBU er imidlertid per i dag ikke i en posisjon der behandlingen er så rask og god for alle pasienter at vi kan lene oss tilbake og vente på danske evalueringer, eller tryggere og bedre evidensgrunnlag for å handle.
Pakkeforløp er i mine øyne en etterlengtet mulighet å sikre helthetlige, standardiserte behandlingsrammer for alle barn og unge med psykiske lidelser. Helseministeren har gitt oss en tydelig invitasjon til å involvere oss og å drive utviklingen. Vi må gripe sjansen til å utgjøre en forskjell, å si ja takk til å delta i utviklingsarbeidet av de norske pakkeforløpene.
Ingen oppgitte interessekonflikter