Frykter britisk helse-kaos vil «spre seg» til Norge

– Jeg er redd dette er forvarsler om hva vi kan vente her hjemme, sier professor Steinar Westin om lege-opprøret i Storbritannia.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Hvorfor streik?

Helseminister Jeremy Hunt ønsker et syvdagers helsevesen, og vil utvide normalarbeidstiden på dagtid fra klokken 19 til 22 fra mandag til lørdag.Hunt vil også fjerne ordningen med lønnsøkning etter ansiennitet, og bøtene for sykehus som bryter reglene for krav til pauser og arbeidstid.Dette nye forslaget til kontrakt for yngre leger, junior doctors, har i flere år vært gjenstand for diskusjon med regjeringen. Legene har vært, og er, svært bekymret for forslagene.Kilde: BMA/DNLF

Onsdag streiker 45.000 yngre leger, såkalte junior doctors, i Storbritannia, i 24 timer fra onsdag morgen.

– Et forvarsel
Legene streiker mot at de ikke får lønnskompensasjon for statsminister David Camerons iverksettelse av en heldekkende kontinuerlig rutinefunksjon i alle sykehusene, også i helgene.
Fastlege og professor emeritus ved NTNU, Steinar Westin, har i  hele sin legekarriere vært opptatt av, og fulgt med på, britenes helsetjeneste NHS.

Siden 1948 har den vært gratis for alle, og modell for mange lands helsetjenester.

Jeg vært mest fornøyd med det Høie ikke har gjort, hittil. Steinar Westin

Nå mener Westin den urolige situasjonen i det britiske helsevesenet er et forvarsel om hva som kan skje i Norge:
– Det er all mulig grunn for oss i Norge til å bry oss om det som nå skjer med den engelske helsetjenesten, sier han:  
– Den norske helsetjenesten har på mange måter modellert seg etter England; leger har vært på utveksling, og det er generelt stor respekt her for det engelske helsesystemet, som også ble en modell for fastlegeordningen.

– Jeg er redd det som skjer der kan være forvarsler om hva vi kan ha i vente her hjemme, sier han.

Avlyser 3000 operasjoner
Onsdagens streik er den andre 24-timers streiken de yngre legene arrangerer i år. Den britiske legeforeningen presiserer at legene vil tilby akuttbehandling. Nær 3000 planlagte operasjoner er kansellert, ifølge avisen The Guardian.

Det hele startet med store omlegginger til mer markedsstyring under Thatcher, forklarer Westin.

Radikal reform
Siden har det vært helsereformer på løpende bånd i England. The Health and Social Care Bill ble iverksatt av Cameron-regjeringen, i april 2012. Den omtales som den mest radikale av reformene.
 – Dette på tross av at Cameron i valgkampen sa at de ikke skulle tukle mer med helsevesenet. Likevel blir helsetjenesten nå stykket opp og privatisert, og det har sendt sjokkbølger gjennom hele det engelske fagmiljøet. Et utall nettsteder er opprettet og et tjuetalls protest-bøker er skrevet. Det er akkurat som om ingenting hjelper, sier Westin, som fastslår:
 – Den politiske vinden overstyrer både historien og fornuften.
Protestene nå henger sammen med at det har vært stans i bevilgningene til helsetjenesten siden reformen:
 – Alle land har et økende forbruk av skattepenger på helsetjenesten. England har stått stille, Cameron vil senke skattene og redusere utgiftene. Mer av utgiftene går dessuten til jurister og økonomer – kontrakter brytes og alle sloss mot alle, får man noen ganger inntrykk av.
– Legene i England er i stigende grad misfornøyde med reformen.  NHS er en så sentral institusjon for britene, nærmest en religion. Det at helsevesenet nå stykkes opp og bys fram til private aktører har skapt mye motstand, sier Westin.
"Kampanje mot legene"
Dette kommer til uttrykk i streiken onsdag:
– Det er de yngre, junior doctors, som går vakter. Det er nå oppstått krig fordi ingen vil gi dem rimelig kompensasjon for at de nå også skal jobbe med planlagte inngrep i helger. De opplever seg overkjørt. Helseministeren på sin side driver en kampanje mot legene og kaller dem late og uvillige.
– Og så er det dette berømte ordet kvalitet; helseminister Jeremy Hunt mener den britiske legeforeningen ikke skjønner at legene må bidra til bedre kvalitet.
Westin viser til meningsmålinger i britiske medier, som sier at legene har stor støtte i befolkningen.
– Den akutte striden er dels en fagforeningskamp der unge leger føler seg overkjørt og trakassert. Men det er også en kamp mot hele reformen. Ingen underslår den politiske siden: Det er også en kamp mot markedsinnretning og det mange kaller amerikanisering av NHS, sier Westin.

Utforbakke uten ende
– I hvilke grad vil vi få nyanser av dette i Norge mener du?

– Jeg mener helseminister Høie har vært relativt forsiktig. Egentlig har jeg vært mest fornøyd med det han ikke har gjort, hittil. Innimellom også mye bra. Men den litt uhemmede tanken om å la private og offentlige konkurrere om kontrakter på lik linje - er det som startet det hele i England. Det er begynnelsen på en utforbakke som ikke har en ende, sier han.
 Budsjett på stedet hvil
– Det er beskrivende at NHS i sine beste år greide å holde høyere kvalitet enn den amerikanske helsetjenesten – til en kostnad lavere enn det det alene kostet å administrere den amerikanske. Budsjettet for NHS er nå på stedet hvil, etter at Cameron tok over, på tross av eldrebølgen og de andre utfordringene. Noen sier altså at Cameron provoserer fram mer privatisering, som selvsagt ikke er noen bærekraftig løsning, annet enn for de best bemidlede, sier Westin.
– Og ingen skal overse at bak markedsreformene og privatiseringen ligger lobbyister fra de store internasjonale helsekjedene, som er på jakt etter nye investeringsområder.

Powered by Labrador CMS