Legeforeningen får ikke være med i e-helsestyret

Torsdag har Nasjonalt e-helsestyre sitt første møte. Den norske legeforeningen er kritisk til at organisasjonen ikke er representert i det nye e-helsestyret:
«Legeforeningen vil med denne henvendelsen rette særskilt kritikk mot at representanter for fastlege- og avtalepraksisene fortsatt ikke er involvert i det strategiske arbeidet, og at det opprettes et e-Helsestyre som ikke involverer de mindre helsevirksomhetene. Dette er en organisering av arbeidet som bryter med den partsmodellen de nevnte ordningene er basert på.», heter det i et nylig stemplet brev fra Legeforeningen til Helsedirektoratet.
Brevet kritiserer at «e-helsedirektoratet ønsker i lukkede prosesser å holde et høyt tempo i det videre arbeid med å utrede virkeliggjøring av ”én innbygger – én journal”».

Holdes utenfor
– Vi er på tilbudssiden, men har foreløpig ikke blitt inkludert i det nye Nasjonale e-helsestyret, forteller Kjartan Olafsson, sentralstyremedlem i Den norske legeforening og tidligere leder av Legeforeningens IT-utvalg.

Olafsson, som også er fastlege, sier Legeforeningen er positive til en sterkere styring på IKT-fronten, og den nasjonale koordineringen, som de forventer at det nasjonale styret vil gi.

Imidlertid mener han det er en forutsetning at de får med seg alle aktører: – De som skal bruke IKT-verktøyene må få en stemme inn i disse styreprosessene.

Én legerepresentant
Medlemmene i det nye Nasjonale e-helsestyret ble akkurat utpekt.

I styret sitter de fire regionale helseforetakene sammen med blant annet direktoratene, Folkehelseinstituttet, Helse– og omsorgsdepartementet, kommunene, ulike forbund, foreninger og en fastlegerepresentant som er utpekt av Kommunenes Sentralforbund (KS).
– Vi er kritiske til og stiller spørsmål ved hvorfor ikke Legeforeningen er foreslått en plass i det Nasjonale e-helsestyret. Vi ønsker gjerne å høre et godt argument for hvorfor vi ikke bør være med, sier Olafsson.

Tre argument
Olafsson har imidlertid tre argument for hvorfor foreningen bør være med:
– Vi er ansatte i helseforetak og andre virksomheter.
– Dette deler vi selvsagt med andre profesjoner. Men det som er unikt for oss er at vi eier virksomheter – over 2500 fastlegekontor og private spesialistkontor, som leverer 75 prosent av ambulante helsetjenester i Norge. Og de har sitt eget IKT-system, med egen databehandlingsansvarlig som ofte er legen.
– Det tredje, er at vi representerer den kliniske ekspertisen. Vi er fagfolkene, som kan si hva som er fornuftig,  fra et faglig ståsted.

Innvendingen
Olafsson mener at dersom det er nødvendig for andre helseprofesjoner å være med i styret, så bør de være det ved at de sammen kan velge en eller to representanter. Men i utgangspunktet så mener han legene har en unik posisjon i systemet.– Med alle virksomhetene som eier og opererer sine systemer, er vi i en unik posisjon.

Olafsson fremholder også at det er merkelig at KS, istedenfor Legeforeningen, skal utpeke en fastlegerepresentant. – Vi representerer legene og vil kunne kvalitetssikre utvelgelsen bedre. Hva er egentlig det gode argumentet for at KS skal peke ut en representant fra Fastlegene?
Direktoratet for e-helse er gjort kjent med kritikken til Olafsson. De svarer følgende på epost til Dagens Medisin: «Det planlegges å invitere Legeforeningen til et møte med utgangspunkt i brevet de har sendt»

Slik svarer KS:
– Kommunene har et sørge-for-ansvar for kommunehelsetjenesten, inklusiv fastlegeordningen, og har derfor i denne sammenheng utnevnt representantene fra kommunesektoren. Det er først og fremst fastlegekompetanse som er utpekt av KS og ikke en person som er representativ for alle. KS er enig i at fastlegene har en viktig og særskilt rolle i kommunehelsetjenesten og vurderer at fastlegenes innspill og behov må særlig ivaretas i fagutvalg og strategiutvalg, sier Tone Marie Nybø Solheim, avdelingsdirektør for Helse og velferd i KS.