Samstemt storting staker ut kursen for legemiddelpolitikken

Alle aktører i helsetjenesten og forsyningskjeden må arbeide sammen for at riktig legemiddel forskrives, distribueres, utleveres og gis pasienten i riktig mengde til riktig tid.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Sveinung Stensland (H), stortingspolitiker og saksordfører for Legemiddelmeldingen i Stortinget

JEG VIL FØRST takke Stortingets helse- og omsorgskomité for et utmerket samarbeid om Legemiddelmeldingen. Komitébehandlingen har vært smidig og innstillingen fremstår tidvis som en lang komitémerknad. Vil man skape uenighet, er det få steder å lete i innstillingen. Det er svært gledelig at Stortinget er så samstemte når vi nå staker ut kursen for legemiddelpolitikken.

Bransjeaktører, pasientorganisasjoner og ikke minst fagforbund skal også ha stor takk for sine innspill til arbeidet med Legemiddelmeldingen. Responsen etter komitéinnstillingen har vært god, noe som tyder på at mange er fornøyde.

VOLTAIRE SA: «Leger forskriver medisiner de vet lite om, for å behandle sykdommer de vet mindre om, hos mennesker de vet ingenting om».

Norsk helsepersonell motbeviser dette hver dag, selv om det fortsatt finnes mange utfordringer på legemiddelområdet. Målet må være å gjøre Voltaires ord til skamme én gang for alle.

Medisinsk-teknologisk utvikling går fremover, behandlingsmulighetene blir flere, forventningene øker og utgiftene vokser. Presset på hva som skal dekkes innenfor den offentlige helsetjenesten øker, men helsesektoren, som alle andre sektorer, kan ikke heve seg over økonomiske rammer fastsatt av Stortinget og samfunnets samlede ressurser.

PASIENTEN SKAL STÅ i sentrum for vår helsepolitikk. Bedre og mer treffsikre legemidler hjelper ikke bare mennesker til å bli friske. De gjør det også lettere for dem som ikke kan bli friske for å leve med sykdommen. Nye og mer skånsomme metoder gjør ikke bare behandlingen bedre. De sørger for at møtet med helsetjenesten blir mindre belastende for dem som lever med sykdom over tid. Da er riktig legemiddelbruk og god informasjon om bruken viktig

SAKSORDFØRER FOR MELDINGEN: Sveinung Stensland. Foto: Øyvind Bosnes Engen

Regjeringen foreslår følgende legemiddelpolitiske målsettinger:

  • Sikre god kvalitet ved behandling med legemidler
  • Legemidler skal ha lavest mulig pris
  • Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler
  • Legge til rette for forskning og innovasjon

EN SAMLET KOMITÉ stiller seg bak disse målene og påpeker at de fire målene ses i sammenheng i utøvelsen av politikken.

Når man diskuterer legemidler, blir pris raskt et tema. Det vil det selvsagt være i fremtiden, også spesielt når det gjelder kostbare nye legemidler.

Regjeringen har allerede iverksatt flere tiltak for å redusere saksbehandlingstiden og sikre at metodevurderinger foretas raskest mulig. Dette, sammen med hevingen av bagatellgrensen, er viktige tiltak for å sikre befolkningen rask tilgang på effektive legemidler. Bare i fjor fikk vi 14 nye legemidler raskere på blå resept grunnet den økte bagatellgrensen.

EN NY MÅLSETTING for legemiddelpolitikken, er at den skal legge til rette for forskning og innovasjon. Det er flere grunner til at dette er viktig. Kliniske studier gir norske pasienter raskere tilgang på nye legemidler. Det gir norske arbeidsplasser og styrker norske fagmiljø. Ikke minst bidrar det til å styrke legemiddelindustrien i Norge. Vi vedtar i dag at offentlige innkjøpsordninger for legemidler skal bidra til å fremme innovasjon. Komiteen anerkjenner at Norge må bidra for å utvikle nye legemidler. Samtidig har vi et stort potensial for videreutvikling av norsk legemiddelindustri og -forskning.

I årene som kommer, er det viktig at vi bevarer et velfungerende og bærekraftig marked for generika, også kalt kopimedisiner. Vi legger til grunn at Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere gode forslag til endringer som styrker leveringssikkerheten og funksjonsdyktigheten også på generikamarkedet i det utredningsarbeidet som Legemiddelverket gjennomfører.

Brukt riktig, kan legemidler forebygge og behandle sykdom og øke livskvaliteten for den enkelte. Det er imidlertid bevist at det forekommer legemiddelrelaterte utfordringer i alle deler av helsetjenesten.

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN viste at 12 prosent av pasientskadene skyldes feil legemiddelbruk. Eksempler på feil bruk er at pasienten bruker for mange legemidler, får for høye eller lave doser eller bruker uheldige kombinasjoner av legemidler. Pasientens egen oppfølging av effekt og bivirkninger, opplæring i legemiddelbruk og egen mestring av sykdom er også sentrale elementer for å sikre riktig legemiddelbruk.

Feilbruk av legemidler kan få alvorlige konsekvenser for enkeltpasienter, som bivirkninger eller dødsfall. Det er anslått at mellom 1000 og 2000 mennesker i Norge årlig dør som følge av bivirkninger og uheldig bruk av legemidler. I Norge dør hvert år altså ti ganger flere av feil legemiddelbruk enn i trafikken. Det er alvorlig. Først og fremst for den enkelte og deres familie og venner, men også for samfunnet fører feilbruk av legemidler til dårlig ressursutnyttelse og betydelige ekstrakostnader, knyttet til for eksempel sykefravær og sykehusinnleggelser.

FOR AT BEHANDLINGEN skal virke, må legen stille riktig diagnose og velge riktig behandling. Vi vet at en grundig medisinsk utredning, legemiddelgjennomganger, oppdaterte legemiddellister og god oppfølging av pasienter med flere sykdommer vil redusere omfanget av bivirkninger og andre legemiddelrelaterte problemer. Legemiddelmeldingen bærer preg av dette, og riktig bruk er en gjennomgangstone i meldingen.

Skal legemidler ha virkning, må pasienten etterleve behandlingen som forskrevet. Det foreligger dokumentasjon på at denne etterlevelsen er lavere enn man har vært klar over. Tall fra WHO viser at om lag 50 prosent av pasientene med en kronisk lidelse ikke følger den anbefalte behandlingen. Det er et høyt tall og kan ha mange forklaringer, alt fra manglende kunnskap til glemsomhet, frykt for bivirkninger, fornektelse av sykdom eller praktiske utfordringer.

Videre er det jo slik at pasientrollen har endret seg fra å være underdanig til å være spørrende – flere krever å bli involvert i egen behandling. Og vi ønsker jo en helsetjeneste som utvikler seg i denne retningen – med mer makt til pasienten. Både i Norge og internasjonalt etterspør pasienter i økende grad deltakelse i beslutninger som gjelder egen helse og sykdom.

UT FRA DET VI VET om årsakene til feilbruk, ser det ut som om god informasjon og beslutningsstøtte er viktige verktøy for å gi bedre behandlingskvalitet og økt pasientsikkerhet. Den ene utfordringen er at helsepersonellets oversikt over pasientens faktiske legemiddelbruk ofte er svært mangelfull. Dette møter vi i meldingen blant annet med tiltaket legemidler i bruk, som vil gi legene oversikt over pasientens samlede legemiddelliste.

En annen utfordring er at dagens systemer ikke er brukervennlige. Helsepersonell mangler tilgang til relevant legemiddelinformasjon i sine arbeidsverktøy. Tilgjengelig informasjon er også i liten grad tilpasset allmennheten, med den konsekvens at pasienten ikke forstår informasjon som er ment for dem. I legemiddelmeldingen er virkemidler for å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler og virkemidler for å ivareta pasientsikkerheten prioritert.

Samtidig er vi opptatt av å gi pasientene bedre mulighet til å mestre egen legemiddelbruk. I den forbindelse peker vi på flere og bedre farmasøyttjenester, legemiddelgjennomganger, oppstartsamtaler og bedre og mer tilpasset legemiddelinformasjon. Vi er enige om at vi må tillate moderne kommunikasjonsplattformer for å gi pasienter best mulig tilgang på informasjon. Dessverre er – det for mange kryptiske – pakningsvedlegget de fleste pasienters eneste informasjonskanal om egne legemidler.

REGELVERKET FOR legemiddelreklame er harmonisert i EØS-området. Likevel er det betydelige forskjeller i praksis i ulike land. Ulikheten skyldes i hovedsak ulik tolkning eller ulikheter i myndighetsoppfølging av legemiddelreklame. For å oppnå riktig bruk mener vi at legemiddelindustriens spesifikke produktkunnskap om egne legemidler kan utnyttes mer pasientrettet. Det er gledelig at et bredt flertall stiller seg bak denne vurderingen.

Vi ønsker å bedre finansieringen av å øke tilgangen til utprøvende behandling. For at utprøvende behandling skal tilbys under forhold som sikrer trygge og gode tjenester, er det etablert prinsipper for at utprøvende behandling primært bør tilbys pasienter gjennom kliniske forskningsstudier. Legemiddelmeldingen inneholder en rekke virkemidler for å heve antallet og kvaliteten på kliniske studier. Vi vil bedre pasienters tilgang til kliniske studier og tilrettelegge for nødvendig infrastruktur som understøtter gjennomføringen av flere og større kliniske studier. Det er viktig at dette følges opp i spesialisthelsetjenesten.

LIKEVERDIG OG RASK tilgang til legemidler forutsetter et effektivt og rettferdig refusjonssystem for legemidler. Bare slik vil alle ha lik tilgang til legemidler uavhengig av økonomi. Et godt utbygd apotekvesen og effektiv grossistvirksomhet er bærebjelkene i legemiddeldistribusjonen. Legemiddelpolitikken må sikre at distribusjonen fungerer også med endringer i kommunikasjon og handelsplattformer.

Vi ser behovet for å definere nærmere kriterier for fordeling av finansieringsansvar for legemidler mellom folketrygd og helseforetak, samt for finansieringsordningen for vaksiner. Vaksiner har blitt omtalt som et medisinsk sakrament tilsvarende dåpen. Nå skal vi ikke dra det så langt, men i kampen mot infeksjonssykdommer er en offensiv vaksinepolitikk og ditto høy vaksinasjonsgrad vesentlig.

DET ER VIKTIG å få frem at et legemiddel kan være uten effekt eller sågar skadelig om det brukes feil. Legemidler kan både kurere og påføre lidelse. Meldingens overskrift er «Riktig bruk – bedre helse». Det betyr at alle aktører i helsetjenesten og forsyningskjeden må arbeide sammen for at riktig legemiddel forskrives, distribueres, utleveres og gis pasienten i riktig mengde til riktig tid.

Jeg avslutter med Paracelsus: «Alt er gift og ingenting er uten gift; bare dosen avgjør om noe er en gift».

Innlegget er basert på Stenslands hovedinnlegg under stortingsbehandlingen av Legemiddelmeldingen torsdag.

Powered by Labrador CMS