Sviktende lederansvar svekker smittevernet

Bjørg Marit Andersen, professor dr.med., Oslo
SYKEHUSINFEKSJONER forårsaker over 90 prosent av pasientskadene og er oftest resultat av manglende pasientsikkerhet. Pasientsikkerheten er avhengig av riktig behandling til rett tid, på rett sted – og av et kompetent personell. Omfanget av sykehusinfeksjoner er resultat av sykehusets og helsemyndighetenes politiske valg og prioriteringer, riktig bruk av nok helseressurser og kompetent ledelse.
Noen eksempler følger nedenfor.
OVERBELEGG. For få behandlingsplasser resulterer i overbelegg, korridorpasienter og svingdørspasienter, fortetning på samme rom ved at tomannsrom blir tremannsrom, dessuten for tidlig utskriving, manglende overvåking av dårlige pasienter og manglende hygiene og renhold. Dette er kjente og vel dokumenterte årsaksfaktorer til alvorlige sykehusinfeksjoner og andre skader (2–4).
Overbelegg og underbemanning fører til smitteutbrudd, særlig blant barn og pasienter med sterkt nedsatt infeksjonsforsvar. Dette er dokumentert også i vårt land, med gjentatte infeksjonsutbrudd i nyfødtavdelinger og i en dialyseavdeling (5–7).
ADVARTE MOT INNLEGGELSE. I 2008 førte overbelegget ved NHS-sykehusene i England til stor spredning av resistente bakterier. Kirurgen ble «varsler» og advarte mot innleggelse (8):
«Persistent overcrowding on NHS hospital wards is causing an uncontrollable spread of superbugs and other forms of infection, the Royal College of Surgeons warned last night. Its leaders called on the government to publish the bed occupancy rate-, allowing patients to choose – where conditions are safe. Surgeons should become whistle-blowers to alert the public to the risk of infection by overcrowding. 60 % of hospitals in England are failing to deal with superbug infections effectively. Wards where patients stay overnight should not have an occupancy rate of more than 82 %. The staff-to-patient ratio should be high enough to ensure appropriate care in isolation beds. – Unacceptable –to be infected by the NHS hospitals» (8).
DYRT OG FARLIG. Manglende vedlikehold og funksjonalitet som bygningsskader med lekkasjer og soppvekst, mangel på ensengsrom, toaletter, bad, isolater og så videre, svekker pasientsikkerhet, øker smittespredning og belaster personalet (7).
Manglende renhold og basale hygienetiltak, opphoping av resistente mikrober og smuss i miljøet øker smittespredning (9–13). Renhold er stadig utsatt ved innsparinger.
Manglende infeksjonskontroll er dyrt og farlig. Sykehusinfeksjoner medfører forlenget liggetid med beslag av sengeplasser i 4–14 ekstra døgn, isolatkostnader, overforbruk av antibiotika, redusert pasientgjennomstrømming, okkupasjon av intensivenheter og blokkering av operativ aktivitet.
LEDERE SVIKTER. Punktene overfor er direkte lederansvar. Ansvar har avdelingens leder og sykehusdirektøren, helt opp til helsestatsråden og regjeringen. Sykehusskader skal forhindres gjennom god ledelse, lokalt og sentralt. Dette er like viktig som å sikre god behandling av pasientens egentlige sykdom. Ledelsen står også ansvarlig for at personell beskyttes mot infeksjoner og arbeidsmiljøskader.
Forekomst av sykehusinfeksjoner kan knyttes til ledelse ved for eksempel: For stort kontrollspenn for ledere, svak ledelse, uklare rutiner og ansvarsforhold, uklare roller og ansvar i forhold til infeksjonskontroll og mangel på aktiv støtte fra ledelsen. Andre aspekter der ledelse har stor betydning, er høy personell- eller pasient-turnover, underbemanning, høyt pasientbelegg ≥85 %, og lav personal-moral- «blindhet for risiko» (14).
Postoperative sårinfeksjoner kan påvirkes av ledelsesfaktorer ved sykehuset (15).  Innsparing, oftest bestemt av ledelsen, kan medføre livstruende infeksjon ved for eksempel deling av endoser – midler mellom flere pasienter med påfølgende alvorlige sepsistilfeller (16).
EKSTREM LEDELSE. Deltidsarbeid og arbeidsstress er store ledelsesproblemer med økt smitterisiko i arbeid flere steder samtidig (5, 17).  Sykehusledere mestrer ikke dette problemet.
Ekstreme ledere kan ved innsparinger medføre store infeksjonsutbrudd. Ved Good Hope Hospital i England i 2007 førte gjenbruk av sengetøy – ved å snu trekket mellom pasientene for å spare årlige vaskeutgifter på 500.000 pund – raskt til sterk økning av MRSA og doblet antall pasienter med Clostridium difficile infeksjoner. Saken havnet helt opp i Parlamentet: «Is that all the safety of a patient’s life is worth? 0,275 pence?»
Også i Norge kan verdien av pasientens liv og sikkerhet etterspørres med hensyn til smittevern. Ekstrem ledelse har i mange år resultert i nedlegging av sengeplasser, redusert behandlingstilbud, nedlegging av lokal akuttkirurgi og økt smittespredning.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanser:
1) Andersen BM. Forekomst, kostnader og dødelighet av sykehusinfeksjoner. I: Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 1. 2014: 26–30.
2) Hamel M, Zoutman D, O’Callaghan C. Exposure to hospital roommates as a risk factor for health care-associated infection. Am J Infect Control 2010; 38: 173–181.
3) Larsen B-I, Skretting P, Farstad T. Korridorpasienter – konsekvenser for behandlingskvalitet og pasientintegritet. Tidsskr Nor Legeforen 20 september 2000; 120: 2636–2638.
4) Andersen BM. Korridorpasienter på norske sykehus. Aftenposten 21. desember 2000.
5) Andersen BM, Lindemann R, Bergh K, Nesheim B-I, Syversen G, Solheim N, Laugerud F. Spread of methicillin-resistant Staphylococcus aureus in a neonatal intensive unit associated with understaffing, overcrowding and mixing of patients. J Hosp Infect 2002; 1; 1–7.
6) Grub C, Holberg-Petersen M, Medbø S, Andersen BM, Syversen G, Melby KK. A multi-drug resistant, methicillin-susceptible strain of Staphylococcus aureus from a neonatal intensive care unit in Oslo, Norway. Scand J Infect Dis 2010; 42: 148–151.
7) Andersen BM, Seljordslia B, Hochlin K, Rasch M, Syveren G. A predicted outbreak in an overcrowded, administratively neglected and run-down haemodialysis unit as an offer of ”New Public Management ” In Norwegian hospitals. J Hosp Admin 2013;2: 15-24.
8) Carvel J. NHS overcrowding is spreading superbugs, say surgeons. John Carvel, social affairs editor The Guardian, Fredag 17 oktober 2008.
9) Dancer SJ. Mopping up hospital infection. J Hosp Infect 1999; 43: 85–100.
10) Smith B. Britain: rise in «superbug» cases linked to decrease in hospital cleaning staff. World Socialist Web Side; wsws.org. 22.2005 January.
11) Boyce JM. Environmental contamination makes an important contribution to hospital infection. J Hosp Infect 2007; 65: 50–54.
12) Denton M, Wilcox MH, Parnell P, Green D, Keer V, Hawkey PM et al. Role of environmental cleaning in controlling an outbreak of Acinetobacter baumannii on a neurosurgical intensive care unit. J Hosp Infect 2004; 56: 106–110.
13) ndersen BM, Rasch M, Kvist J, Tollefsen T, Lukkassen R, Sandvik L, Welo A. Floor cleaning: effect on bacteria and organic materials in hospital rooms. J Hosp Infect 2009; 71: 57–65.
14) Griffiths P, Renz A, Hughes J, Rafferty AM. Impact of organisation and management factors on infection control in hospitals: a scoping review. J Hosp Infect 2009; 73:1–14.
15) Gastmeier P, Sohr D, Breier A, Behnke M, Geffers C. Prolonged duration of operation: an indicator of complicated surgery or of surgical (mis)management? Infection 2011; 39: 211–215.
16) Muller AE, Huisman I, Roos PJ et al. Outbreak of severe sepsis due to contaminated propofol: lessons to learn. J Hosp Infect 2010; 76: 225.
17) Sie I, Thorstad M, Andersen BM. Infection control and methicillin-resistant Staphylococcus aureus in nursing homes in Oslo. J Hosp Infect 2008; 70: 235–240.