Montasje: Lasse Moe Foto:

«Et svært etisk dilemma for legen»

Kjersti Toppe (Sp) mener leger i prinsippet bør informere pasienten om bedre behandlingsalternativer som ikke tilbys i det offentlige ennå.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Som Dagens Medisin skriver, etterlyser blant andre kreftleger at politkerne svarer på hvordan de skal forholde seg til at private tilbyr medisiner som ikke er gått gjennom det offentlige beslutningssystemet

Vi har stilt sentrale helsepolitikere følgende spørsmål:

1 – Hvordan mener du som politiker at klinikerne skal gi pasientene informasjon?
2 – Bør staten kompensere for at det offentlige helsevesenet ikke strekker til?

 Kjersti Toppe (Sp):

1 – Dersom det er bevist at det finnes bedre behandlingsalternativer, men som ikke tilbys i det offentlige ennå, mener jeg likevel at man som lege bør informere om dette. Det bør i prinsippet skje selv om pasienten ikke spør. Men jeg ser at dette er et svært etisk dilemma for legen, i og med at behandling da blir avhengig av hvor ressurssterk pasienten er.

– Situasjonen er smertelig og uholdbar, både for pasienten og for vårt helsevesen: En slik utvikling er en trussel for det offentlige helsevesenet, fordi det vil tvinge frem en todelt og mer forsikringsbasert helsetjeneste. Man må kunne ha tillit til at det offentlige helsevesenet gir deg den beste behandling, ikke at det finnes et annet helsevesen som kan tilby det som du egentlig trenger.
2 – Ja, dersom det blir en slik utvikling, som jeg er imot; at det private helsevesenet tar over mer og mer av kreftbehandlingen, ville det vært naturlig med både skattefradrag og momsfradrag. Det vil likevel ikke rette opp i den store urettferdigheten i at overlevelse etter kreftdiagnose vil avhenge av utdanning og inntekt, altså sosial status. Skattefradrag vil for eksempel ikke være til nytte for dem med liten eller manglende inntekt. Momsfradrag vil gjøre det litt billigere, men det vil likevel være et stort økonomisk løft for den enkelte. Jeg mener altså at det offentlige helsevesenet ikke har så stort valg; vi er nødt å tilby det aller meste av nye behandlingsmetoder som kan vise seg å ha effekt. Ved ikke å si ja for å spare penger – vil vi fort grave vår egen grav der vi får et offentlig helsevesen uten tillit, og der en tvinger fram et forsikringsbasert helsevesen.
Torgeir Micaelsen (Ap):
1 – Legen skal kunne informere sine pasienter om det beste behandlingstilbudet, og skal svare ærlig på pasientenes spørsmål. Samtidig skal legen holde seg til det tilbudet som er tilgjengelig i den offentlige helsetjenesten som vedkommende er ansatt i og representerer. Det foreligger klare retningslinjer for behandling fra Helsedirektoratet. Det er viktig at disse er oppdaterte og tilgjengelige. Disse er styrende for tilbudet som gis. Dersom behandlende lege har en annen oppfatning av problemstillingene, bør det tas opp gjennom de riktige kanalene.
– Det er etter mitt syn ikke riktig at legen skal sette pasienten i en skvis der pasienten føler at han eller hun sitter igjen med et «egenansvar» for at vedkommende ikke får god nok behandling. Vi kan ikke i helsetjenesten forutsette at pasienten har et grunnlag for å si noe om hvorvidt retningslinjer for behandling er gode nok eller ikke.
2 – I regjeringens politiske plattform heter det: «Regjeringen vil sikre pasientene rask tilgang til nye og effektive legemidler». Siden Bent Høie ble helseminister, har Beslutningsforum sagt nei til tre innovative kreftlegemidler. I forrige uke fortalte Dagens Medisin dessuten at Aleris nå tilbyr de tre medikamentene. Dette er utfordrende. Pasientene skal bli møtt med den beste behandlingen. Vi vil alltid være i den situasjonen at det finnes nyvinninger i medisinen som vi ikke straks kan ta i bruk, men Ap mener at Norge må ligge i front.
Sveinung Stensland (H):
1 – Dette er komplekse spørsmål, her må vi blant annet se på hva som er en rettslig plikt. Vi kan ikke detaljregulere rammene for kommunikasjon mellom lege og pasient. Det er forskjell på rolledeling mellom overordnede myndigheter og utøvende helsepersonell.
2 – RHF-ene har ansvaret for å tilby spesialisthelsetjenester til befolkningen. RHF-et må, innenfor de økonomiske rammer Stortinget har stilt til disposisjon, vurdere hvilke behandlingsmetoder som skal tas i bruk. Dersom vi vil utvide de økonomiske rammene, bør det skje gjennom en økning av helsebudsjettet, og ikke indirekte gjennom skatte- og avgiftsendringer tilknyttet privat kjøp av spesialisthelsetjenester.

Powered by Labrador CMS