– For mye penger til basalforskning

Grunnforskning fikk i fjor over 3,5 ganger mer midler enn klinisk forskning: Ved tildelingen av 207 millioner kroner fra Kreftforeningen i november i fjor gikk 37,5 prosent av kronene til basalforskning, 10 prosent til klinisk forskning og drøyt 45 prosent til translasjonsforskning, det vil si forskning som bygger bro mellom grunnforskning og klinisk forskning.
I alt 38 av 122 prosjekter gjaldt basalforskning. 16 var kliniske studier, og 16 var translasjonsforskning.
Basalmedisinsk slagside
– Kreftforeningen gir for mye penger til basalforskning. Denne forskningen er svært viktig, men skal Kreftforeningen ha legitimitet i samfunnet og hos pasienter og pårørende, bør den pasientnære forskningen bli mer tydelig, mener UiB-professor og gastrokirurg Jon Arne Søreide, overlege ved Stavanger universitetssjukehus.
Ifølge Søreide er Kreftforeningen viktig for klinisk kreftforskning.
– Som kliniker er det vanskeligere å komme igjennom med søknader til Forskningsrådet. Jeg mener basalforskning i større grad bør være et offentlig anliggende, med tildeling av midler gjennom Forskningsrådet.
Ingen kirurgiske søknader
Kreftforeningen opplyser at blant søknadene til midler for klinisk forskning i fjor, var det ingen kirurgiske prosjekter.
– Hvor mye skyld må kirurgene selv ta for manglende kirurgisk forskning?
– Vi er for dårlige til å formulere søknader, vedgår Søreide. – Jeg tror mange har gitt opp fordi søknadsprosessen oppleves som svært tidkrevende, og mulighetene for å få tilslag, oppleves som små. Det er selvsagt beklagelig. Vi må absolutt ta selvkritikk, og vi har selvsagt også mye ansvar for dette. Kreftdiagnostikk og behandling er minst like mye kirurgi som onkologi. De største avdelingene innen kreft ved større sykehus er de kirurgiske avdelingene. Hos syv av ti pasienter med solide kreftsvulster, og hvor intensjonen er helbredelse, er kirurgi den eneste, eller en avgjørende del av, behandlingen, svarer han.
Ingen kirurger i faggruppene
Kreftforeningen har et eget forskningsutvalg og fem ulike faggrupper som vurderer søknader om støtte: To grupper for grunnforskning, to for klinisk kreftforskning og en for epidemiologisk, helsefaglig og samfunnsvitenskapelig forskning.
Kirurgi er ikke nevnt eksplisitt som eksempel på aktuelle studier innen klinisk forskning, og ingen av medlemmene i de to gruppene har kirurgisk bakgrunn.
– Hvis faggruppene består av folk uten kirurgisk kompetanse, vil kirurgisk forskning neppe oppnå den støtten slike forskningsprosjekter bør ha, uansett hvor velbegrunnet og velformulert søknadene er, sier Søreide.
Stor pott til Oslo
Blant de 122 prosjektene som fikk støtte av Kreftforeningen ved tildelingen i november i fjor, gikk 58 av dem til OUS og 21 til Universitetet i Oslo (UiO). Av 207 millioner gikk 91 til OUS og 38 til UiO. Søreide mener også at denne fordelingen er skjev:
– Jeg tror fordelingen har noe å gjøre med hvem som rekrutteres av Kreftforeningen til å sitte i styrer, råd, og vurderingskomiteer. Fysisk nærhet til foreningen bidrar også til større oppmerksomhet.
– Men mange store og tunge forskningsmiljøer innen kreft og basalforskning befinner seg jo i Oslo?
– Ja, og de har betydelige ressurser innen for eksempel molekylærbiologi. Det er klart at denne forskningen skal ha støtte. Men forskning, og særlig basalforskningen, er i sin natur «risikosport» – hvor mange funn og resultater ikke får noen klinisk betydning, og hvor det kan gå tiår før forskning kommer til nytte for pasientene. Det er ingen motsetning mellom basalforskning, translasjonsforskning og mer klinisk forskning – vi trenger begge deler, sier Søreide.
Vil jobbe mot sykehusledere
Leder av Norsk kirurgisk forening, Inge Glambek, tar på alvor det faktum at ingen kirurgiske studier lå i søkerbunken.
– Vi må gjøre noe med dette, og jeg kommer til å ta opp dette på mitt første styremøte som leder. Vi vet at det drives for lite klinisk forskning, og Norsk kirurgisk forening ønsker å stimulere til klinisk forskning blant kirurgene. Vi vil jobbe for å påvirke sykehusledelsen til å gi kirurger som ønsker det, muligheter til å drive klinisk forskning. Jeg tror ikke det mangler på vilje eller evne, men det handler mye om travle hverdager og at sykehuslederne ikke setter av tilstrekkelig tid til forskning, sier Glambek.
Publikasjoner
Onkolog og overlege Svein Dueland ved Oslo universitetssykehus og Stavanger universitetssjukehus mener at rene laboratorie-studier kanskje i mindre grad enn i dag bør få midler fra Kreftforeningen.
– Det er nok naturlig at basalforskning bør finansieres gjennom andre tildelinger. Generelt mener jeg det bør gå mer midler til klinisk forskning, men jeg synes det er vanskelig å bedømme fordelingen av Kreftforeningens midler uten å kjenne bedre til prosjektene, sier Dueland.
– Er du enig med Søreide i at Oslo-miljøene får uforholdsmessig mye støtte?
– Det er et større miljø i Oslo enn andre steder. Hvis man skal finne et objektivt mål på kvaliteten på studiene, kunne det også ha vært rimelig å se på antallet publikasjoner som kommer ut av prosjektene – og på kvaliteten av publikasjonene, svarer Dueland.

Kreftforeningen:
– Vi vil gjøre endringer

Kreftforeningen legger om tildelingen av midler allerede i år for å gi mer til klinisk forskning. Generalsekretæren tror at Jon Arne Søreide vil bli fornøyd.

– Nå vil vi foreta endringer, sier generalsekretær Anne-Lise Ryel, som viser til et pågående arbeid med en handlingsplan for forskning.
Allerede i løpet av våren vil noen nye tildelingsprosedyrer være på plass.
– Tradisjonelt har vi hatt vesentlig flere søknader og med langt større summer på basalforskning enn på klinisk forskning. Og vi har sett av tildelingene de siste årene at vi har hatt et tyngdepunkt på basalforskning. På den annen side har vi over år sagt at vi ønsker å være sterkere inne på kliniske studier og påvirke til mer klinisk forskning. Vi har tatt ulike grep, men har ikke fått det godt nok til, innrømmer generalsekretæren.
Innfører nytte-kriterium
Ifølge Ryel kommer cirka 13 prosent av midlene til kreftforskning i Norge fra Kreftforeningen. Hun er enig med Søreide i at forventningene fra givere og pasienter tilsier at Kreftforeningens rolle i forskningen må være mer pasientnær.
– Ett grep vi nå tar, er å innføre «nytte for pasientene» som et kriterium i søknadene. Vi har ikke vært så tydelige på det før. Vi vil også ha internasjonale fagfeller som skal vurdere søknadene. Dette handler om legitimitet; at vi ikke skal være nærmere enkelte miljøer. Vi kommer også til å se på selve modellen for faggruppene og på om vi skal supplere med flere søkekriterier utover å få inn pasientperspektivet. Dette regner vi med vil gi en dreiing mot mer klinisk og pasientnær forskning. Vi vil at forskningen vi støtter, skal utgjøre en forskjell for pasientene, sier Ryel.
«Ond sirkel»
Ryel legger til at Kreftforeningen også er en forskningsformidler og en forskningspolitisk aktør.
 – Som forskningspolitisk aktør vil vi fronte at basalforskning først og fremst er et offentlig ansvar. Generelt er det for lite til klinisk forskning. De endringene vi nå foretar, bidrar til at Kreftforeningen vil fremstå annerledes enn i dag, og jeg tror at Søreide vil se på dette med tilfredshet.
– Hva tenker du om at dere ikke fikk noen søknader på kirurgiske kliniske studier i fjor?
– Dette er jo en ond sirkel. Prosedyrene oppfattes som krevende. Hvis du ikke tror du får gjennomslag, søker du ikke. Kirurgisk forskning er en viktig del av den kliniske forskningen, svarer Ryel.