ANSVAR: – Som indremedisiner risikerer du å bli sittende med ansvaret for en pasient du ikke greier å hjelpe, sier Guro-Marte Mpote, indremedisiner og foretakstillitsvalgt for Ylf ved St. Olavs Hospital. Foto: Unni Skoglund

– Vil ikke jobbe ved sykehus uten akuttkirurgi

– Jeg ville ikke ha tatt en jobb ved et sykehus uten akuttkirurgi, sier Guro-Marte Mpote, indremedisiner og foretakstillitsvalgt for Ylf ved St. Olavs Hospital.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

TRONDHEIM: 22. januar arrangerte Legeforeningen og Helse Midt-Norge et helsepolitisk seminar der Nasjonal helse- og sykehusplan ble diskutert.
Volda er ett av fem sykehus som kan miste sin akuttkirurgi, ifølge forslaget i Nasjonal helse- og sykehusplan.
Guro-Marte Mpote sier at hun ikke ville ha ønsket å ta sin spesialisering innen indremedisin ved et sykehus uten akuttkirurgi.
– Når du er lege i spesialisering (LIS), ønsker du å bli en best mulig lege. Da vil du jobbe ved et sykehus der du har muligheten til å spørre en kirurg til råds, også klokka tre om natta, sier Mpote, som er foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening (Ylf) ved St. Olavs Hospital og styremedlem for Ylf sentralt.


Utrygghet
Hun mener en kirurg må være tilgjengelig: – La oss si at sykehuset får inn en pasient med akutte brystsmerter, med mistanke om hjerteinfarkt. Men så er det kanskje isteden en aortaaneurisme. Å ha en kirurg tilgjengelig da, kan bety forskjellen på liv og død.
Hun påpeker at mangel på akuttkirurgi vil medføre en stor utrygghet for legene som jobber ved sykehuset.
– Det er ikke alltid det er flyvær, og som indremedisiner kan du risikere å bli sittende med ansvaret for en pasient du ikke greier å hjelpe. Dette kan få konsekvenser for rekrutteringen til de sykehusene det gjelder: Jeg hadde ikke tatt jobb ved et sykehus der det ikke var akuttkirurgi, sier Mpote.


B-sykehus
Overlege og anestesilege Rune Heggedal ved Volda sjukehus mener det beste tilbudet for pasientene er å ha både akuttkirurgi og indremedisin.
– Dette betyr at vi vil få et A-tilbud for dem som sogner til større sykehus, og et B-tilbud for dem som sogner til mindre sykehus, sier Heggedal.
Han mener en forutsetning for å fjerne akuttkirurgien ved et sykehus, er at man greier å foreta en effektiv prehospital siling.
– De med kirurgiske lidelser må ikke sendes til sykehus uten akuttkirurgi; dette kan medføre forsinket diagnose, tap av helse og mulig død. Jeg mener det er for krevende for de som sitter på AMK-sentralen å ta disse avgjørelsene per telefon.


Vil ramme kvaliteten
Heggedal mener det vil gå ut over kvaliteten ved Volda sjukehus dersom akuttkirurgien forsvinner.
– Man må ha kompetanse til å avklare hva som feiler pasienten. Hvis man ikke har den kompetansen, bør sykehuset kanskje heller legges ned.
Han mener rekrutteringen også rammes.
– Alle jeg har vært i kontakt med i forbindelse med LIS-stillinger innen anestesi, opplever akuttkirurgi nødvendig for at stillingen skal være interessant. Det er utenkelig for legene å bli ved et sykehus uten akuttkirurgi, da blir det en vikarstafett, sier Heggedal.
Han påpeker at en lege har visse krav til sin rolle som lege.
– Man ønsker en interessant arbeidshverdag og utfordringer. Samtidig vil vi at pasientene skal ha et trygt tilbud som vi kan stå for som leger. Jeg kan ikke stå for dette som jeg mener er galt, da må jeg heller gjøre noe annet eller flytte på meg, sier Heggedal.


Lokale prosesser
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen understreket at det skal være lokale prosesser som skal avgjøre om sykehusene ikke lenger skal ha akuttkirurgi.
– Kommunene og andre aktuelle parter skal bli hørt. Det finnes ulike løsninger, og de må finnes lokalt, sier Erlandsen.
Hun understreker også at departementet ikke ønsker å legge ned de små sykehusene.
– Men vi må målrette hvordan vi bruker dem, både når det gjelder elektive og akutte operasjoner, sier Erlandsen.

Powered by Labrador CMS