MANGLER TALL: Administrerende direktør Bjørn Erikstein ved OUS har ikke lagt frem tall på hvor mye ekstra ressurser Klinikk psykisk helse og avhengighet vil få for å oppfylle kravet om økt aktivitet. Saken skal diskuteres i sykehusets styre i dag. Foto: Øyvind Bosnes Engen

Vil kreve høyere aktivitet innen psykisk helse

Psykologforeningen kritiserer OUS-ledelsen for å stille høyere aktivitetskrav uten å si hvor mye ekstra ressurser klinikken får.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Ledelsen ved Oslo universitetssykehus (OUS) vil stille krav om større poliklinisk aktivitet innen psykisk helse og avhengighet i budsjettet for 2016.

Men flere polikliniske konsultasjoner løser ikke de virkelige utfordringene ved klinikken, ifølge Psykologforeningen. Foreningen frykter at psykisk helse og avhengighet ikke får nok ressurser til å gi pasientene et forsvarlig tilbud.

Oppfylte ikke gyllen regel
I sykehusets budsjettforslag for 2016 ble det foreslått å kutte 17 millioner kroner i utgiftene til Klinikk psykisk helse og avhengighet. Da OUS-styret i desember skulle behandle budsjettet, varslet ledelsen at det ville komme nye budsjettmål for psykisk helse og avhengighet innen styremøtet torsdag 28. januar, for å oppfylle «den gylne regel» om høyere vekst i psykisk helse og rusbehandling enn i somatikken.

På denne bakgrunnen har OUS-ledelsen nå lagt frem nye aktivitetstall, som i praksis innebærer at klinikken må utføre flere polikliniske konsultasjoner. Ifølge ledelsen vil dette medføre en økt kostnadsramme til klinikken, men det er ikke lagt frem tall som viser hvor mye mer penger klinikken tilføres: «Det pågår en dialog med klinikken for å estimere behovet for endring i kostnadsramme», skriver administrerende direktør Bjørn Erikstein til styret.

– Løser ikke utfordringene
Psykologforeningen ved OUS er kritisk til at sykehusledelsen krever økt aktivitet uten å legge frem tall som viser hvor store ressurser klinikken får tilført. Foreningen er bekymret for en underfinansiering som går ut over pasientene. Ifølge foretakstillitsvalgt Birgit Aanderaa viser ledelsen med sine nye aktivitetskrav liten vilje til å løse utfordringene klinikken står overfor.

– Vi har ikke sett noen kostnadsoverslag som viser hvor mye ledelsen har tenkt til å gi klinikken. Ledelsen stiller krav om økt poliklinisk aktivitet, men det er kjempestore behov innen døgnaktiviteten, og det er der utfordringene er størst, sier Aanderaa til Dagens Medisin.

Måler vekst i aktivitet
Bakgrunnen for at budsjettbehandlingen for psykisk helse og avhengighet ble utsatt, er at sykehusene i Helse Sør-Øst ikke oppfylte «den gylne regel». Aanderaa er kritisk til at denne veksten tolkes ensidig som økt aktivitet, og viser til at høyere aktivitetstall ikke nødvendigvis innebærer at flere pasienter får behandling.

– Hvis en telefonsamtale på to minutter har et behandlingstilsnitt, teller den like mye som en konsultasjon på 45 minutter ansikt til ansikt, målt i aktivitetstall. Økte aktivitetskrav kan derfor føre til at man først og fremst blir flinkere til å registrere telefonsamtaler, sier Aanderaa.

OUS-ledelsen ønsker ikke å kommentere kritikken, og viser til at ledelsen prinsipielt ikke uttaler seg om styresaker før de er behandlet.

Powered by Labrador CMS