KJERNEJOURNAL: Eksempel på fanen med kristisk informasjon i kjernejournal. Skjermbilde fra Direktoratet for e-helse. Foto:

Ny standard for kritisk informasjon

Direktoratet for e-helse lanserer en ny standard for hvordan kritisk pasientinformasjon skal føres opp i kjernejournal.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Vi lanserer en standardisert måte for å føre opp kritisk informasjon i den digitale kjernejournal-løsningen, som om lag halvparten av Norges befolkning nå har fått, sier Bent Asgeir Larsen, spesialist i allmennmedisin og medisinskfaglig rådgiver i Direktoratet for e-helse.
Rådgiveren antar at noe over 100.000 personer i Norge har en eller annen alvorlig tilstand som medfører at de bør ha registrert kritisk informasjon i sin kjernejournal – slik at alt helsepersonell kan få rask tilgang til informasjonen.
– Vi har manglet en standard for å strukturere og registrere kritisk sykdomsinformasjon. Dette er ofte snakk om informasjon som pasienten frem til nå enten har måttet dele selv, eller ha med seg i informasjonskort i lommeboken, eksemplifiserer Larsen.

KRISEINFORMASJON: – Frem til nå har kritisk informasjon vært i fritekstformat i journalene, sier medisinskfaglig rådgiver Bent Asgeir Larsen i Direktoratet for e-helse.


Enighet om begreper    
– Frem til nå har kritisk informasjon vært i fritekstformat i journalene. Da har det vært vanskelig å dele dette på en samordnet måte, hvor en er enige om hva de enkelte begrepene betyr.
Larsen forklarer at den nye standarden skal gjøre det lettere for alle leger å registrere eller bruke informasjonen, som er tilgjengelig i en egen fane i kjernejournal.
– Programmet fungerer slik at du angir den kritiske informasjonen ved å velge ferdige kategorier, i for eksempel en rullegardinmeny.


«Legene må dokumentere»
Larsen forklarer at den nye standarden er laget for å brukes i kjernejournal, men at den på sikt også kan brukes i journalsystemer ved sykehus og av fastleger.
– Derfor blir det viktig at de legene som har anledning til å registrere kritisk informasjon i kjernejournal, faktisk gjør det. De er de eneste som kan bidra til at denne informasjonen følger pasienten, påpeker han.

Hovedkategoriene

Medisinsk rådgiver i Direktoratet for E-helse, Bent Asgeir Larsen, forklarer hovedkategoriene i den nye standarden for kritisk informasjon: 1.    Overfølsomhetsreaksjoner: – Dette inkluderer allergier, reaksjoner på legemidler eller andre alvorlige reaksjoner en må være klar over at pasientene har. 2.    Anestesikomplikasjoner: – Komplikasjoner under narkose, inkluderer eksempelvis om pasienten har noen anatomiske forhold i halsen som gjør at en tube er vanskelig å legge inn. 3. Medisinsk tilstand: – Her inkluderer vi kritiske sykdommer som krever at leger/ helsepersonell tipses om sykdommen, så de ikke feilbehandler. Eksempelvis pasienter med blødersykdom eller binyrebarksvikt. Dersom vi ikke er klar over disse sykdommene, så risikerer vi å feilbehandle, fordi det er såpass sjeldent at vi tar nødvendige forholdsregler for sykdommene, når vi behandler vanlige pasienter.4. Pågående behandling og implantater: – Vesentlig informasjon her er for eksempel om pasienter går til dialyse eller gjennomgår cellegiftbehandling på sykehus. Pasienter som ikke er i stand til å gjøre rede for seg selv og har gjennomgått slike behandlinger eller har implantater som pacemaker, kan gjøre slik informasjon relevant i en akuttsituasjon.5. Endring i behandlingsrutine: – I noen situasjoner, så har en avtalt på forhånd med pasienten, at en skal følge litt andre rutiner enn det som er normalt. Dette kan eksempelvis være pasienter som har reservert seg mot blodtransfusjon. 6. Smitte: – Spesielle infeksjonssykdommer som du må ta hensyn til under behandling av pasienten. Kilde: Direktoratet for e-helse / Bent Asgeir Larsen


Rød advarsel
Dersom eksempelvis en bevisstløs pasient ankommer et sykehus, blir den kritiske informasjonen tilgjengelig. Leger som behandler en pasient som har kjernejournal, vil få opp ett rødt ikon når de henter opp en journal som inneholder kritisk informasjon.
– Dette vil gi en tryggere behandling av pasienter som eksempelvis har alvorlig allergi mot penicillin, eller andre tilstander, som alle behandlere må vite om.


– Lang prosess
Rådgiveren understreker at standardiseringsjobben har vært en omfattende og lang prosess. Siden 2012 har fagpersoner og direktoratet sett på løsninger fra forskjellige land. Standarden de endte opp med, er modellert etter en svensk løsning for kritisk informasjon.
– Få andre land har gjort noe tilsvarende. De har nøyd seg med å klassifisere allergi og legemiddelreaksjoner, men i liten grad annen kritisk informasjon som er nødvendig for å gi god behandling.

Powered by Labrador CMS