Alzheimers sykdom: Dårlig munnhygiene en medvirkende årsak

Periodontitt er en snikende sykdom som rammer mange, og nyere forskning beskriver periodontitt som en medvirkende årsak til Alzheimers sykdom.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Per Løkken, professor emeritus i farmakologi
FORDI DEN patologiske prosessen med avleiring av amyloide plakk i hjernen ved Alzheimer kan starte flere tiår før de kliniske symptomene, kan det være klokt å satse på umiddelbare tiltak.
I de komplekse mikrobesamfunn som oral biofilm/plakk huser, er det påvist over 700 bakteriearter. Her er bakterier og andre mikrober skjermet mot vertens forsvarsmekanismer og farmakoterapi. Om lag 90 prosent av våre mikrober huses i biofilm/plakk.
Oral biofilm/plakk er utgangspunktet for lokale sykdommer som marginal og apikal periodontitt. Munnhulens mikrober kan imidlertid også spre seg systemisk og bidra til avleiring av plakk og inflammatoriske vevsskader, som kan føre til sykdommer som hjerte- og karlidelser, leddgikt og demens. Best fastslått er sammenhengen ved kardiovaskulære lidelser, men dokumentasjonen er økende ved for eksempel Alzheimers sykdom.
MEDVIRKENDE ÅRSAK. To nyere publikasjoner (1, 2) beskriver periodontitt som en medvirkende årsak til sykdommen: I den ene studien (Miklossy J) ble det funnet en signifikant assosiasjon mellom Alzheimers sykdom og ulike typer av spiroketer (inkludert periodontale patogene spiroketer og Borrelia burgdorferi) – og patogener som Chlamydia pneumoniae og Herpes simplex virus type-1. Kronisk cerebral spiroket infeksjon kan forårsake sakte progressiv demens, kortikal atrofi og amyloide avleiringer.
I den andre studien (Cerajewska TL et al.) er rollen til periodontitt som en risikofaktor for flere systemiske sykdommer, allment akseptert. Det er økende bevis for assosiasjon mellom periodontitt og sporadisk sent debuterende Alzheimer. Nyere epidemiologiske, mikrobiologiske og inflammatoriske funn styrker sammenhengen.
RISIKOFAKTOR. Fordi kronisk periodontitt er en infeksjon som kan forebygges og behandles, er dette en modifiserbar risikofaktor. Fjerning eller forebygging av dannelse av orale plakk kan redusere dannelsen av biofilm/plakk i hjerte, hjerne, ledd og andre organer.
Vi opplever alle bakteriemi ved daglige hendelser som tannpuss og tygging av mat. Hos en frisk person er immunsystemet godt rustet til å håndtere forbigående bakteriemi. Dersom immunsystemet er hemmet, kan bakteriemi resultere i alvorlige systemiske infeksjoner. Dette gjelder for eksempel pasienter med borreliose og/eller andre kroniske infeksjoner, samt pasienter på immunsuppressiv farmakoterapi.
SAMSPILL OM PASIENTEN. For personer med slike lidelser bør deres lege og tannlege samarbeide og begge informere om betydningen av å ha en ren og sykdomsfri munn.
Blant tannlegens gjøremål inngår opplæring av pasienten i daglig munnrenhold, samt når det er berettiget, profesjonelle behandlinger som subgingival depurasjon av pasientens tenner.
Viktigst er det å eliminere patogen biofilm/plakk - gjennom regelmessig mekanisk tannrengjøring. Antiseptika, som klorheksidin, kan i visse situasjoner være et supplerende hjelpemiddel.
SNIKENDE SYKDOM. Periodontitt er en snikende sykdom som rammer mange. Kronisk marginal periodontitt rammer i varierende grad de fleste voksne mennesker. Sykdommen er sjelden før 30–35 års alde, og gir vanligvis svake eller ingen subjektive symptomer.
Fordi sykdommen oftest utvikler seg uten kliniske symptomer som pasientene oppdager, er det viktig at tannhelsepersonell regelmessig undersøker voksne med fokus på tidlige tegn på periodontitt.
FOREBYGGING. Som i andre sammenhenger vil forebygging og tidlig behandling være enklere, rimeligere og gi et bedre resultat. Det å ha en frisk munnhule er ikke bare viktig for vår daglige velvære, men kan redusere avleiringen av plakk og inflammatoriske skader mange steder i kroppen. Derved bedres vår generelle livskvalitet.
Det er en god ide – for de aller fleste – å skjerpe den daglige mekaniske rengjøringen av tennene og munnhulen, og ha en regelmessig dialog med tannlege om eventuelle supplerende forbyggende tiltak.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanser: Se www.dagensmedisin.no/debatt
Til nettversjonen:
Referanser:
1) Miklossy J. Emerging roles of pathogens in Alzheimer disease. Expert Rev Mol Med. 2011; 13: 1-34
2) Cerajewska TL et al. Periodontitis: a potential risk factor for Alzheimer’s disease. Br Dent J. 2015; 218: 29-34
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2016

Powered by Labrador CMS