– Helsekronene blir ikke brukt der risikoen for at noe skjer er størst

Det er stor forskjell på andelen yngre og eldre pasienter på antidepressiva som får foretatt serummåling – en blodprøve som viser serumkonsentrasjonen av et legemiddel i blodet.
Over 6000 blodprøver
Det finner norske forskere, som har sett på pasientaldersfordelinger for serummålinger av nyere antidepressiva (SSRI) som ble foretatt på Diakonhjemmet sykehus i 2011.
Prøver fra 6333 pasienter inngår i materialet, og resultatene av studien ble publisert i fjor.
Tre ganger så mange
Nær tre ganger så mange yngre som eldre får gjort en serummåling. I aldersgruppen 10-29 år fikk mellom 21 og 23 prosent foretatt en slik prøve, mens det samme bare gjaldt for i underkant av 10 prosent av 60-åringene og cirka 8 prosent av pasientene over 80 år.

Samtidig viser studien at pasienter over 60 år dobbelt så hyppig har serumkonsentrasjon som ligger høyere enn grensen, sammenlignet med de som er yngre. Forskjellen var statistisk signifikant.
«Motstridende funn»
Førsteforfatter er professor Monica Hermann ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun understreker det åpenbart «motstridende» ved funnene:
– De eldre er mye mer sårbare i utgangspunktet og har flere legemidler og er mer utsatt for legemiddelbivirkninger eller interaksjoner. Derfor burde de ha blitt fulgt opp bedre. Helsekronene blir ikke brukt der risikoen for at noe skjer er størst. Vi vet jo at folk dør av legemiddelrelaterte problemer, og det er sjelden det skjer hos 30-åringer som bruker ett legemiddel, sier Monica Hermann til Dagens Medisin.
– Det er fem år siden målingene ble tatt. Er det noe som skulle tilsi at dere ville sett et annet resultat hvis dere gjorde en studie i år?
– Nei, jeg kan ikke tenke meg det. Jeg vil anta at årsakene til at serummåling sjelden tas hos eldre, er de samme i dag som for noen år tilbake, svarer Hermann.
– Hvilke årsaker tenker du på?
– Dette kan ikke studien vår gi svar på, men vi spekulerer i at yngre får bedre oppfølging blant annet fordi de har mer ressurser til å be om bedre behandling. Og de eldste vet nok ikke at det er mulig å måle konsentrasjonen av et legemiddel i blodet. Andre mulige forklaringer på forskjellene kan være at de yngre er kanskje er mer skeptiske til medisiner og uttrykker det til legen – som igjen forsikrer om at det kan gjøres serummåling.
Individuell vurdering
– Foretas det generelt for få serummålinger ved bruk av nyere antidepressiva?
– Det har jeg som forsker ikke lyst til å mene noe om. Men hvis vi skal bruke penger og ressurser på serummåling, mener jeg det brukes på feil pasienter, svarer Hermann.
– Er det mulig å antyde hvor mange eldre som bør få tilbud om måling?
– Serummåling må vurderes individuelt og ut fra en helhetlig vurdering, blant annet ut fra bruken av andre legemidler og naturlegemidler og utfra hvor sårbar pasienten er.
– Hva tror du må til for at andelen måling blant eldre skal øke?
– Først og fremst større oppmerksomhet om dette, svarer Hermann. En legemiddelgjennomgang, som foreslått i Legemiddelmeldingen tror jeg også er fornuftig.
Studien omfatter deler av Østlandet.

– Hvordan det står til i resten av landet vet vi ikke noe om, men det er vel ikke grunn til å tro at det skulle være store forskjeller, mener Hermann.

Oppgitte interessekonflikter: Monica Hermann har ingen interessekonflikter.