HIERARKI: Edvin Schei, lege og professor, sier vi må innse at vi behandler pasienter og sykdommer ulikt, før vi kan gjøre noe med det. Foto: Målfrid Bordvik (MMS)

Advarer mot ubevisst sykdomsdiskriminering

Lege og professor Edvin Schei ber kolleger være mer bevisst på hvordan vi tenker om sykdommer og pasientene som rammes av dem.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

OSLO KONGRESSENTER: – Det er en usynliggjort diskriminering i helsevesenet vårt. Ingen vil forsvare et sykdomshierarki, men vi har visst lenge at det er der, også vi politikere. Bare se på den manglende satsingen på psykisk helse og rus sammenlignet med hjertelidelser, sier Marianne Borgen (SV), ordfører i Oslo.

På ExtraStiftelsens årlige LEV-VEL konferanse i Oslo innrømmet hun at «helseprioriteringer er mange politikeres skrekk». Leger, forskere, politikere, representanter fra helsevesen og organisasjoner var samlet for å diskutere nettopp sykdomshierarki.

Kan impotens blir like bra som hjertestans? Edvin Schei, fastlege

Hvor «populær» en sykdom er kan nemlig være avgjørende for hvordan pasienten blir møtt av helsevesenet og hvilken behandling man får.

Tenker for raskt
– Noen sykdommer oppleves som kulere enn andre, men hvordan skal vi forstå det? Kan impotens blir like bra som hjertestans? spør Edvin Schei, fastlege og professor ved Universitetet i Bergen.

Problemet er at vi bruker det lettbeinte «system 1» fremfor det mer grundige «system 2» når vi tenker oss om, ifølge professoren.

– Hjernen tenker lynraskt og tar forhastede beslutninger. Derfor er vi ubevisst enige om at noen sykdommer er bedre enn andre. Men når vi tenker oss om, ser vi at det er urimelig.

Gjennom sitt virke som fastlege har han i en årrekke fått utfordret fordommer og ferdig definerte kategorier i møter med virkelige pasienter og historier.

– Jeg øver meg hele tiden på å møte pasienter på en profesjonell måte, også når de kommer med skambelagte lidelser, sier Schei, som har opplevd at en pasient først etter ti år fortalte om sine rusproblemer.

Hjertet slår angst
Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Dag Album, redegjorde for hvordan leger tillegger sykdommer og spesialiteter ulik prestisje. Gjennom tre spørreundersøkelser over 24 år har han undersøkt dette.

– Det er slående hvor stabilt mønsteret er over 24 år. Dette er altså en side ved den moderne medisinen som er lite påvirkbar utenfra, sier Album, som understreker at forestillingene også er utbredt i befolkningen for øvrig.

Mønsteret er altså at hjerteinfarkt, hjernesvulst og testikkelkreft er blant de høyest rangerte sykdommene – mens angstnevrose, skrumplever og fibromyalgi har lavest prestisje. Et sted midt imellom havner astma, AIDS og MS.

Plassering i kroppen
– Disse mønstrene lar seg ikke endre ved et knips, sier Album.

Forskningen viser at egenskaper ved pasienten (kjønn og alder), behandlingseffektivitet og alvorlighet er faktorer som avgjør sykdommens prestisje.

– Akutte sykdommer har høyere status enn kroniske lidelser og objektive medisinske tegn har høyere status enn diagnoser som stilles ut fra pasientfortellinger. Videre har plassering i kroppen noe å si; jo høyere opp, dess høyere status, sier Album.

Advarer mot å bli «teknikere»
Edvin Schei advarer studenter og kolleger mot å la seg «fange» i stereotypiene.

– Diagnoser tar bort usikkerhet. For leger er det et viktig arbeidsverktøy, men for pasienten er det en dom. Når vi bare tenker på prøvesvar, MR og symptomer, men ikke på hva sykdommen betyr for pasienten, så blir vi rene teknikere, ikke gode hjelpere.

Denne kunnskapen forsøker han nå å overføre til kommende leger. Schei underviser medisinstudenter i Bergen, og forteller at «pasientkontakt» nå er et fag allerede første skoleår.

– Må jobbe med holdninger
– Holdningene om at noen sykdommer er bedre enn andre, er veletablerte, men hva kan vi gjøre med det?

– Vi må innse at vi ubevisst bærer på disse prioriteringene, og tenke over hva vi burde gjøre. Holdningene kommer aldri til å gå helt bort, men jo mer bevisste vi er, jo mer rettferdighet kan vi gi. Vi vil jo ikke at pasienter skal rammes av fordommer og stereotypier, sier Schei.

Han mener at både utdanningsinstitusjoner, politikere og journalister har muligheter for å bidra til endring.

Powered by Labrador CMS