Gjennomføringstalen

Bent Høies tredje sykehustale handlet om flere temaer enn helse. Som form er en slik tale krevende – særlig når man lister opp egen suksess.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

FOR to år siden holdt Bent Høie sin første sykehustale. Da ble spesialisthelsetjenesten introdusert for hans politiske prosjekt: Å skape pasientens helsetjeneste. Ordet pasient ble da nevnt, i en eller annen form, hele 149 ganger.
I fjor var den store nyheten den nasjonale helse- og sykehusplanen, og Høies scenarioer for akuttkirurgien ved de mindre sykehusene.
ÅRETS tale sto i gjennomføringens tegn: 2016 skal bli «gjennomføringens år», ifølge Bent Høie. Helseministeren har i løpet av året som gikk, levert fem stortingsmeldinger (folkehelse, primærhelse, legemidler, sykehusplan og kvalitet og pasientsikkerhet), en opptrappingsplan (rus) og en handlingsplan (HelseOmsorg21).
I år kommer to stortingsmeldinger (prioritering og bioteknologi), samt en opptrappingsplan (rehabilitering).
TALEN helseministeren holdt tirsdag denne uken, handlet om flere temaer enn helse. I lengre passiarer var Bent Høie vel så mye Høyre-nestleder og regjeringsmedlem enn helse- og omsorgsminister. Høie var innom flyktningkrise, klimaendringer, omstilling, oljepris og ledighet, omstilling av helsetjenesten, politireform, kommunereform og strukturreform i universitets- og høyskolesektoren, før det hele ble avsluttet med en bolk om mangelen på kvinnelige toppledere i sykehus.
Således hørte forsamlingen en politiker som kanskje en gang vil jobbe med hele bredden av politiske spørsmål. Historien har dog vist at nestledervervet i Høyre er lite egnet til å bli partileder, og således statsminister.
DET var Jonas Gahr Støre (Ap) som innførte sykehustalen som helseminister. Formen er krevende, særlig hvis budskapet først og fremst er gjennomføring og status for allerede igangsatte prosjekter. Det kan fort bli litt mye «se hva vi har fått til – og hvor flinke vi har vært», særlig når man holder det gående i nesten 60 minutter.
Bent Høie er aller best når han frigjør seg fra manus og snakker fritt om pasientens helsetjeneste. Hans lojalitet til pasienten, pasientperspektivet, maktdeling og en reorganisering av tjenestene for pasientens beste, er nytenkende.
REKKEN av punkter som helseministeren mener å kunne utkvittere på, ble i talen både lang og omfangsrik, noe som fikk Torgeir Micaelsen, Aps helsepolitiske talsmann til å gripe til mobilen: «Her var det mye selvskryt av ting som enten ble igangsatt av forrige regjering eller som sykehusansatte bør få æren for», twitret Micaelsen.
Ingen kan anklage Bent Høie for å være en brautende politiker, men i sin tredje sykehustale balanserte han på grensen til å fremstå litt selvgod i opplistingen av gjennomføringen av egen helsepolitikk.

Powered by Labrador CMS