HJERNENS ÅR: Nobelprisvinner Edvard Moser var foreleser under avslutningen av Hjernens år i Universitetets aula i Oslo onsdag. Foto: Per Corneliussen Foto:

– Jeg tror det vil skje en revolusjon i psykiatrien de neste tiårene

– Forstår vi hvordan høyere hjernefunksjoner oppstår, kan vi være på god vei til å få bukt med tankemessige og emosjonelle lidelser, mener nobelprisvinner og NTNU-professor Edvar Moser.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

20 ÅR SIDEN SIST: Leder av Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt (t.v.) og nevrologiprofessor og leder av Hjernerådet, Hanne Flinstad Harbo markerte slutten på Hjernens år 2015, 20 år etter at hjerneåret ble arrangert i Norge første gang. Foto: Per Corneliussen

UNIVERSITETETS AULA/OSLO: Nobelprisvinner i medisin og NTNU-professor i nevrovitenskap, Edvard Moser, holdt foredrag under avslutningen av Hjernens år 2015 i Norge – og i Europa.
Moser, som sammen med sin ektefelle May-Britt Moser og britiske John O’Keefe, ble tildelt Nobelprisen i fysiologi og medisin i 2014, har forsket på hukommelse og hjernens «innebygde GPS».
Mulig å bryte barrierer
NTNU-professoren understrekte at det er mulig å bryte barrierene mellom fysiologi og psykologi og at noe av det vanskeligste i medisinen er å forstå hjernen.
– Derfor er grunnforskning så utrolig viktig. Skal vi få bukt med hjernesykdommer, må vi tenke langsiktig, sa Moser.
Alzheimers sykdom
I foredraget sitt påpekte Moser at grunnforskningen kan få betydning for sykdommer som Alzheimers sykdom. Han viste til en studie publisert av Kunz og medforfattere i Science i oktober, som fant at friske voksne med genetisk økt risiko for Alzheimer har svikt i gitterceller (gridceller).
Det var nettopp oppdagelsen av disse cellene Moser-ekteparet fikk Nobelprisen for.
Moser snakket videre om at grunnforskning er viktig for å forstå også alle andre sykdommer i hjernen.
– Jeg tror det vil skje en revolusjon i psykiatrien de neste tiårene. Forstår vi hvordan høyere hjernefunksjoner oppstår, kan vi være på god vei til å få bukt med tankemessige og emosjonelle lidelser, sa Moser.

Til Dagens Medisin sier Moser at med revolusjon mener han i den forstand at vi begynner å forstå sykdommer på en helt annen måte.
Moralsk ansvar
Leder av Hjernerådet, nevrologiprofessor Hanne Flinstad Harbo, viste til at sykdommer i hjernen rammer mange.
– Én av tre nordmenn får en hjerneskade eller sykdom i hjernen i løpet av livet, sa Harbo.
Ifølge Moser er den beregnede årlige totalkostnaden i Norge for sykdommer i hjernen på 55 milliarder kroner.
Moser var klar på at Norge bør bidra innen nevrovitenskapelig forskning:
– Vi har god økonomi i Norge, og det gir oss et moralsk ansvar, avsluttet nobelprisvinneren.

Powered by Labrador CMS