Ikke svakere hørsel hos offshore-ansatte

Arve Lie, overlege og rådgiver i Statens arbeidsmiljøinstitutt
Tatjana Bergsland, bedriftslege hos ConocoPhillips
Gaute Bjaanes, bedriftslege hos Transocean
DET ER GODT dokumentert at støy i arbeidslivet kan gi hørselstap. Støyskader er den mest meldte yrkessykdommen i Norge og utgjør om lag 60 prosent av alle meldte yrkessykdommer hvert år. Mellom 1500 og 2000 nye tilfeller meldes hvert år til Arbeidstilsynet, og tallet har variert lite siden 1996.
Blant de 29000 som arbeider offshore, økte antallet meldte tilfeller fra 25 i 1995 til 590 i 2010 – på tross av at en rekke forebyggende tiltak har vært gjennomført. Økningen er dramatisk, men skyldes nok at man har innskjerpet meldeplikten og misoppfatter et helt naturlig aldersbetinget hørselstap som støybetinget.
NORMAL HØRSEL. I en undersøkelse blant over 2000 offshoreansatte i ConocoPhillips og Transocean, nylig publisert i det arbeidsmedisinske tidsskriftet Ramazzini, finner vi at hørselen blant de ansatte er lik den hos ikke-støyeksponerte. Vi fant dette ved å sammenligne hørselen blant de offshoreansatte med hørselen i en norsk normalbefolkning fra Nord-Trøndelag, som er verdens største normalmateriale på hørsel.
Vi vet at støyeksponeringen offshore er betydelig og at slike eksponeringsnivåer, ubeskyttet, kan føre til store hørselstap. Funnene våre tyder på at de forebyggende tiltakene med støydemping, støyskjerming og bruk av hørselvern har virket bedre enn vi har skjønt til nå. Dette er i tråd med annen internasjonal forskning som viser at offshoreansatte har en nokså normal hørsel. Dette er omtalt i en rapport fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami) om støy i arbeidslivet og helse. Det er grunn til å tro at hørselen i andre offshorevirksomheter også kan være mer normal enn man hittil har trodd.
FEIL DIAGNOSE? I Norge har man lenge betraktet det å stille diagnosen støyskade, som relativt enkelt. Et hørselstap på grad 1, 2 eller 3, etter Arbeidstilsynets inndeling, har blant mange vært oppfattet som en støyskade hvis støyeksponeringen har vært tilstrekkelig. En såkalt «støydip» på hørselstesten, det vil si et særlig stort tap i det høyfrekvente området, 3–6 kHz sammenlignet med 2 og 8 kHz, har i tillegg vært sett på som et slags bevis på at støyskade forekommer. Problemet er bare det at grad 1–3 i hørselstap øker sterkt med alderen og forekommer hos 60–70 prosent av ikke-støyeksponerte, for eksempel kontoransatte i vanlig yrkesaktiv alder.
Støydiper finnes hos over 50 prosent i den samme gruppen. Hvis man ikke kjenner til dette, er muligheten for å stille feil diagnose, stor. Dette kan igjen føre til at man iverksetter omfattende tiltak for å forebygge et problem som ikke er der. En tydeliggjøring av hva som er normal hørsel, er derfor sterkt ønskelig i Arbeidstilsynets veiledning om støy og hørsel.
HØRSELSTAP OG ALDER. Nedsatt hørsel er først og fremst forbundet med økende alder. Kvinner mister mindre hørsel enn menn. Det er derfor viktig å korrigere for alder og kjønn når man sammenligner hørselen med normalverdier. Arv spiller også en betydelig rolle og forklarer hvorfor noen mister mye hørsel og noen lite med økende alder. Bruk av skytevåpen kan skade hørselen, mens annen fritidsstøy, som bruk av musikkspillere, neppe betyr noe særlig.
På 1950 og 60-tallet var støyeksponeringen i industrien betydelig. Det samme var hørselstapene fordi vernetiltakene var utilstrekkelige og hørselvern ikke fantes. I dagens arbeidsliv ser det ut til at vernetiltakene mange steder har blitt så bra at hørselen ikke påvirkes i særlig grad.
FOREBYGGING. Ved å sammenligne hørselen med normalverdier, slik vi har gjort i ConcoPhillips og Transocean, kan man finne ut om vernetiltakene virker. Stami har laget en metode som gjør det enkelt å sammenligne hørselen i en virksomhet med normalverdiene fra Nord Trøndelag. Metoden er tilgjengelig på nett for alle – via de såkalte Arbeidsmedisinske veiledninger – under kapittelet om støy og hørselstap.
Støy er potensielt akkurat like skadelig for hørselen som for 50–60 år siden. Andre helseskadelige effekter av støy er økt blodtrykk, risiko for hjerte- og karsykdom, tinnitus (øresus) og risiko for ulykker, for å nevne noen. Vernetiltak mot støy er derfor fortsatt viktig.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kilder:
1) Lie A, Bergsland T, Bjaanes G, Salbu A, Aardahl S, Skattebo OE, et al. Støy og hørselstap offshore. Ramazzini 2015;22(3):13-5.
2) Lie A, Skogstad M, Tynes T, Johannessen HA, Nordby K, Mehlum IS, et al. Støy i arbeidslivet og helse. STAMI: STAMI; 2013. Report No.: 10.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2015