Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

TEKNOLOGI: Allmennlege Bente Prytz Mjølstad sier den teknologiske utviklingen av medisinen har medført at fokus på pasienten som person har blitt borte.

TEKNOLOGI: Allmennlege Bente Prytz Mjølstad sier den teknologiske utviklingen av medisinen har medført at fokus på pasienten som person har blitt borte. Foto: Unni Skoglund

– Fastlegene bør vite mer om pasientene sine

Vanskelige livserfaringer påvirker helsen vår. – Derfor bør fastlegen vite mer om pasientene sine som personer, sier Bente Prytz Mjølstad.

Annons:

TRONDHEIM: Allmennlege og forsker Bente Prytz Mjølstad ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved NTNU i Trondheim har nylig fullført sin doktorgrad om «Kunnskap om pasienter som personer».

– Vi leger tror ofte at vi kjenner pasientene våre godt. Men egentlig vet vi som regel lite om pasientenes psykososiale bakgrunn, sier Mjølstad.


Opplevelser påvirker helsen
Det vi har opplevd i livet, preger oss både psykisk og fysisk, ifølge Mjølstad.

– Forskning viser at belastende livserfaring kan være utslagsgivende for helsen. Den amerikanske ACE-studien så på sammenhengen mellom belastende opplevelser og helseproblemer i voksen alder, sier hun.

Studien fant dramatisk større helserisiko for mentale og somatiske sykdommer 50 år senere hos dem som hadde hatt en vanskelig barndom.

– Spesielt kan dette være viktig kunnskap for pasienter med symptomer vi ikke helt forstår. Vi leter etter feil i kroppen, men så viser det seg at pasienten har hatt store belastninger i barndommen som kan være av betydning, sier Mjølstad.


Sykehjemstudie
I doktorgraden har hun blant annet foretatt en kvalitativ intervensjonsstudie ved et sykehjem. Her deltok pasienter som var til rehabilitering, og fastlegene deres.

– Jeg hadde selv jobbet som sykehjemslege, og jeg oppdaget da hvor utfordrende det var å behandle pasienter når jeg ikke visste noe om bakgrunnen deres.

Endringer i livssituasjonen kan være en årsak til at eldre opplever et plutselig funksjonsfall.

– Da er det viktig at personalet på sykehjemmet kjenner forholdene.


Visste lite om barndom
Mjølstad ville utforske hva fastlegene tror de vet om sine pasienter som personer og hva de faktisk vet, og hvordan et sykehjem forholder seg til slik kunnskap. De ni pasientene som deltok i studien, var i alderen 44–94 år, tre kvinner og seks menn.

Fastlegene ble intervjuet via telefon.

– De visste mye om yrkesliv og nære relasjoner, men lite eller ingenting om belastende livshendelser, interesser og barndom, til tross for at de i snitt hadde vært pasientens fastlege i 15,5 år. Legene ble selv overrasket over hvor lite de visste.

Etterpå gjennomførte Mjølstad dybdeintervju av pasientene. Hun spurte hva de selv mente var viktig å vektlegge når de skulle rehabiliteres.

– Jeg fikk vite om flere vesentlige livshendelser som kunne ha vært medisinsk relevant for sykehjemmene, sier hun.


Tok lite hensyn
Innspillene fra fastlegene og fra pasientene ble ført inn i journalen på sykehjemmet. Studien viste at sykehjemmet i liten grad tok hensyn til innspillene.

– De fulgte i stor grad sine standardopplegg. Dette kan handle om at helsevesenet har blitt for standardisert og de-personifisert, og at tilnærmingen til pasientene må bli mer fleksibel og personsentrert, sier hun.

I en annen kvalitativ studie har hun intervjuet syv eldre og fem yngre allmennleger. De eldre hadde i snitt jobbet i 24 år, de yngre i 2,5 år.

– Begge gruppene mente personkunnskap om pasienter var medisinsk relevant. Seniorene var mest opptatt av dette, noe som kan tyde på at klinisk erfaring øker bevisstheten om at livshendelser er relevant for helsen.


– Bruk tid på å bli kjent
Mjølstad mener fastlegen må bruke tid på å bli kjent med pasientene sine, spesielt de som har mange og komplekse helseplager. Hun sier fastleger flest nok er klar over betydningen av dette.

– Men den teknologiske utviklingen av medisinen har medført at det fokus på pasienten som person har blitt borte. Utfordringen blir å finne ut hvordan personen kan gjeninnføres i medisinen. Det er vesentlig hvis vi skal lykkes med å gi skredderskydd behandling, sier hun.


Salgbar teknologi
Fastlege Morten Laudal i Son og Vestby sier svært mye tyder på at belastende livshendelser, særlig i barndom og tidlig alder, «skriver seg inn i kroppen».

– I dag er det mye som kan gjøres med finurlige metoder for å behandle det kroppslige. Men hvis årsaken ligger i erfaringen, hjelper det lite på sikt. Teknologien er salgbar, mens få pasienter kommer inn og ber om å bli intervjuet om vanskelig barndom, sier Laudal.

Han påpeker at det ikke er så lett å spørre om traumatiske opplevelser tidligere i livet hvis pasienten kommer inn for influensa eller eksem.

– Imidlertid er det en unnlatelsessynd ikke å forsøke å hente frem erfaringer når problemene er vanskelige eller sammensatte.


Kognitiv atferdsterapi
Laudal sier også at mange psykiske og andre kroniske plager kan behandles med kognitiv atferdsterapi.

– Her er man ikke så opptatt av tidlige traumer, men kognitiv terapi har faktisk bedre dokumentert effekt. Dette er etter mitt syn en litt uavklart diskrepans.

Han mener fastleger kan, og bør, bruke tid til å bli kjent med pasienten.

– Det er allmennmedisinens særpreg og fortrinn at vi kan ta i bruk andre metoder til helbredelse enn de teknologiske, sier Laudal.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • pst 02.12.2015 21.07.26

    Nå er det slik at helsevesenet skal selge/gi kunden/pasienten et tilbud som for denne er fordelaktig, altså gi en bedre livssituasjon enn man i utgangspunktet har. Så er da spørsmålet,,, vil mer og "bedre" reell info/kjennskap til kunden gi vedkommende et bedre liv, nå og senere? Jo mer og flere diagnoser, behandlinger, traumer osv. som bekjentgjøres jo mer informasjon om vedkommende er i flyt, og da altså sårbarhet. Man kan ex. tenke seg innsynsrett fra bla NAV (som i seg selv kan utgjøre en betydelig trussel for individets ve og vel), i fremtiden, forsikringsselskap, byråkrati generelt. Altså, dette i seg selv kan forverre ens liv og ikke forbedre. Så neste gang du går til legen,,,, tenk deg nøye om det du forteller vil være til fordel for deg eller ikke (nei, dette er slett ikke lett å vurdere der og da).

  • Fastlege 01.12.2015 09.59.14

    Forslag: Kan noen utarbeide en slags standard for hvordan slik kunnskap skal journalføres? Folk bytter fastlege, fastleger bytter jobb - hvordan skal denne kunnskapen kunne videreføres da?

  • lege 30.11.2015 11.44.12

    Nå skal man ha god kompetanse og god tid hvis man skal snakke med pasienter som faktisk har reelle traumer og potensielt et PTSD. Det er ikke noe man kan ta opp - sånn i forbifarten. Vedr. smerteforskning harjeg fått en forståelse av, jf. Christoffer Sievert Nielsen, FHI, at man har tillagt psykososiale faktorer for stor betydning, og at gener og kjønnshormoner har størst effekt. Dvs psykososiale problemer er en følge av- og ikke årsak til- tilstander- av ulik kategori- og som gir smerte. Det er slik jeg har oppfattet det- grovt sett- med inidividuelle variasjoner, selvsagt.

Nyheter fra startsiden

SELSKAPER «SLÅSS» OM IMMUNTERAPI-MARKED

Kreftforskere går tomme for pasienter

TUSENVIS AVVVISES I PSYKISK HELSEVERN

– Helt uakseptabelt3

UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

Også Helsepartiet krever UNN-granskning2

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!