– Fastlegene bør vite mer om pasientene sine

TRONDHEIM: Allmennlege og forsker Bente Prytz Mjølstad ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved NTNU i Trondheim har nylig fullført sin doktorgrad om «Kunnskap om pasienter som personer».
– Vi leger tror ofte at vi kjenner pasientene våre godt. Men egentlig vet vi som regel lite om pasientenes psykososiale bakgrunn, sier Mjølstad.

Opplevelser påvirker helsen
Det vi har opplevd i livet, preger oss både psykisk og fysisk, ifølge Mjølstad.
– Forskning viser at belastende livserfaring kan være utslagsgivende for helsen. Den amerikanske ACE-studien så på sammenhengen mellom belastende opplevelser og helseproblemer i voksen alder, sier hun.
Studien fant dramatisk større helserisiko for mentale og somatiske sykdommer 50 år senere hos dem som hadde hatt en vanskelig barndom.
– Spesielt kan dette være viktig kunnskap for pasienter med symptomer vi ikke helt forstår. Vi leter etter feil i kroppen, men så viser det seg at pasienten har hatt store belastninger i barndommen som kan være av betydning, sier Mjølstad.

Sykehjemstudie
I doktorgraden har hun blant annet foretatt en kvalitativ intervensjonsstudie ved et sykehjem. Her deltok pasienter som var til rehabilitering, og fastlegene deres.
– Jeg hadde selv jobbet som sykehjemslege, og jeg oppdaget da hvor utfordrende det var å behandle pasienter når jeg ikke visste noe om bakgrunnen deres.
Endringer i livssituasjonen kan være en årsak til at eldre opplever et plutselig funksjonsfall.
– Da er det viktig at personalet på sykehjemmet kjenner forholdene.

Visste lite om barndom
Mjølstad ville utforske hva fastlegene tror de vet om sine pasienter som personer og hva de faktisk vet, og hvordan et sykehjem forholder seg til slik kunnskap. De ni pasientene som deltok i studien, var i alderen 44–94 år, tre kvinner og seks menn.
Fastlegene ble intervjuet via telefon.
– De visste mye om yrkesliv og nære relasjoner, men lite eller ingenting om belastende livshendelser, interesser og barndom, til tross for at de i snitt hadde vært pasientens fastlege i 15,5 år. Legene ble selv overrasket over hvor lite de visste.
Etterpå gjennomførte Mjølstad dybdeintervju av pasientene. Hun spurte hva de selv mente var viktig å vektlegge når de skulle rehabiliteres.
– Jeg fikk vite om flere vesentlige livshendelser som kunne ha vært medisinsk relevant for sykehjemmene, sier hun.

Tok lite hensyn
Innspillene fra fastlegene og fra pasientene ble ført inn i journalen på sykehjemmet. Studien viste at sykehjemmet i liten grad tok hensyn til innspillene.
– De fulgte i stor grad sine standardopplegg. Dette kan handle om at helsevesenet har blitt for standardisert og de-personifisert, og at tilnærmingen til pasientene må bli mer fleksibel og personsentrert, sier hun.
I en annen kvalitativ studie har hun intervjuet syv eldre og fem yngre allmennleger. De eldre hadde i snitt jobbet i 24 år, de yngre i 2,5 år.
– Begge gruppene mente personkunnskap om pasienter var medisinsk relevant. Seniorene var mest opptatt av dette, noe som kan tyde på at klinisk erfaring øker bevisstheten om at livshendelser er relevant for helsen.

– Bruk tid på å bli kjent
Mjølstad mener fastlegen må bruke tid på å bli kjent med pasientene sine, spesielt de som har mange og komplekse helseplager. Hun sier fastleger flest nok er klar over betydningen av dette.
– Men den teknologiske utviklingen av medisinen har medført at det fokus på pasienten som person har blitt borte. Utfordringen blir å finne ut hvordan personen kan gjeninnføres i medisinen. Det er vesentlig hvis vi skal lykkes med å gi skredderskydd behandling, sier hun.

Salgbar teknologi
Fastlege Morten Laudal i Son og Vestby sier svært mye tyder på at belastende livshendelser, særlig i barndom og tidlig alder, «skriver seg inn i kroppen».
– I dag er det mye som kan gjøres med finurlige metoder for å behandle det kroppslige. Men hvis årsaken ligger i erfaringen, hjelper det lite på sikt. Teknologien er salgbar, mens få pasienter kommer inn og ber om å bli intervjuet om vanskelig barndom, sier Laudal.
Han påpeker at det ikke er så lett å spørre om traumatiske opplevelser tidligere i livet hvis pasienten kommer inn for influensa eller eksem.
– Imidlertid er det en unnlatelsessynd ikke å forsøke å hente frem erfaringer når problemene er vanskelige eller sammensatte.

Kognitiv atferdsterapi
Laudal sier også at mange psykiske og andre kroniske plager kan behandles med kognitiv atferdsterapi.
– Her er man ikke så opptatt av tidlige traumer, men kognitiv terapi har faktisk bedre dokumentert effekt. Dette er etter mitt syn en litt uavklart diskrepans.
Han mener fastleger kan, og bør, bruke tid til å bli kjent med pasienten.
– Det er allmennmedisinens særpreg og fortrinn at vi kan ta i bruk andre metoder til helbredelse enn de teknologiske, sier Laudal.