GERIATRISK AVDELING: En ny studie fant at pasienter som var innlagt ved geriatrisk avdeling på Sykehuset Vestfold, fikk signifikant flere endringer i medikamentregimet enn ved andre avdelinger. Foto: COLOURBOX

– Fanger ikke opp medisinbivirkninger

Forskerne bak en studie som sammenlignet medisinering hos eldre ved innleggelse og utskriving, fant noe overraskende at dagens verktøy ikke er tilstrekkelig for å oppdage uheldig forskriving.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Forsker og postdoktor Hege Kersten ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse er førsteforfatter av en nylig publisert studie som har brukt en oppdatert og modifisert versjon av verktøyet NORGEP for å se på forskriving hos eldre.
Studien er gjennomført ved Sykehuset i Vestfold Tønsberg blant pasienter på 75 år eller eldre som ble akuttinnlagt ved medisinsk avdeling. Alle de 232 pasientene i den retrospektive studien hadde minst tre ulike diagnoser, og de brukte fra 0–22 faste medisiner ved innleggelse.
Artikkelforfatterne konkluderer med at pasientene ble utskrevet med litt færre uhensiktsmessige legemidler, men det gjennomsnittlige antallet legemidler per pasient var uendret fra innleggelse til utskriving.


Én av tre
– I overkant av en tredel av pasientene sto på uhensiktsmessige legemidler ved innleggelse. Samtidig så det ut til at en del var innlagt for alvorlige medisinbivirkninger som ikke ble fanget opp av forskrivingsverktøyet vi brukte. sier Hege Kersten, som er utdannet farmasøyt og er førsteamanuensis ved Universitet i Oslo.
Denne oppdagelsen bidro til en ny studie som er i gang.


– Forskrivingsverktøy for eldre, som NORGEP, lister opp risikomedikamenter, men fanger likevel ikke opp alvorlige medisinbivirkninger fordi det er store individuelle forskjeller på det kliniske bildet hos eldre og dette påvirker toleransen for legemidlene. Nå ser vi derfor i en ny studie på hvor mange som faktisk ble lagt inn med alvorlige medisinbivirkninger, sier Kersten.
Ifølge Kersten er NORGEP det mest robuste verktøyet som lister uhensiktsmessige enkeltlegemidler og legemiddelkombinasjoner hos eldre.
– Det er mye brukt og anbefalt i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Jeg sier ikke at slike verktøy ikke er nyttige, men funnene våre bekrefter at de aldri kan erstatte den vurderingen av totalmedikasjon som bør foretas jevnlig hos eldre pasienter, sier Kersten.


Bedre på geriatrisk
Selv om gjennomsnittlig antall legemidler var uendret fra innskriving til utskriving, fikk pasienter som var innlagt ved geriatrisk avdeling flere endringer i medikamentregimet enn ved andre avdelinger, signifikant flere doser ble redusert og signifikant flere medisiner ble seponert.
– Det kan se ut som om de som ble lagt inn ved geriatrisk avdeling, ble utskrevet med et bedre tilpasset medisinregime. Men vi fant ingen sammenheng mellom antallet uhensiktsmessige legemidler ved innkomst og kognitive eller motoriske funksjonsmålinger målt under sykehusoppholdet. Den eneste sammenhengen var mye svakere håndgrepsstyrke hos dem som brukte tre eller flere psykofarmaka og/eller sterke smertestillende legemidler. Denne sammenhengen undersøkes nå nærmere i et større materiale ettersom håndgrepsstyrke har vist seg å være en uavhengig prediktor for pleiebehov og død hos eldre pasienter, forteller Kersten.


Reduserte benzodiazepiner
Sammenlignet med medisinbruken da de ble innlagt, ble noen færre skrevet ut med benzodiazepiner (sovepiller og beroligende) og antikolinerge legemidler, som blant annet sløver og gir kognitiv påvirkning.
– Dette var overraskende, siden det er kjent i litteraturen at eldre som innlegges ved sykehus eller sykehjem, risikerer å utskrives med flere medisiner. Men det var positivt for sykehuset vårt.
Gjennomsnittsalderen på pasientene i studien var på 86 år, gjennomsnittlig liggetid var på 6,5 dager og antallet legemidler ved innleggelse var på 7,8 og 7,9 ved utskriving.
Nå ser Kersten og medarbeidere på det mye brukte verktøyet STOPP, som ligner NORGEP, men som i tillegg tar hensyn til diagnose.
– Vi holder på med vurderingen, og har ikke svar på dette ennå.
Scandinavian Journal of Primary Health Care, online 9. november 2015, doi: 10.3109/02813432.2015.1084766

Powered by Labrador CMS