TID? – Departementet må ta ansvar for å få opp hastigheten på beslutningsprosessene, samtidig som industrien har et ansvar for å sende over nødvendig dokumentasjon som en trenger for å ta beslutninger, sier Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Foto: Vidar Sandnes

Micaelsen: – Nå må vi avbyråkratisere og få opp farten

Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet mener alle nå må ta ansvar for å få raskere beslutningsprosesser.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– Vi må avbyråkratisere og få opp farten. I tillegg må industrien være raske med å få over tilbud og ytterligere dokumentasjon, tidlig. Når behandlinger krever særskilt dokumentasjon for å kunne godkjennes, må dokumentasjonen komme raskt, sier Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet (Ap).
Ifølge Micaelsen ser det ut til at det tar for lang tid fra et legemiddel er tilsynelatende klart til å tas i bruk, og til det faktisk når pasienten i den offentlige helsetjenesten.
Helsepolitikerens utspill kommer etter at det ble kjent at Aleris behandler flere pasienter enn noensinne, på behandlinger som enda ikke er godkjent for bruk i det offentlige .
Venter på godkjenning
Legemiddelet nivolumab (Opdivo) venter på behandling i Beslutningsforum for indikasjonen malignt melanom, som forhåpentlig vil bli behandlet denne uken.

Behandlingen ble utsatt for to uker siden. Grunnen var at Bestillerforum, som har ansvaret for å bestille metodevurderinger av nye behandlinger, fikk metoderapporten av Kunnskapssenteret bare tre dager før sitt møte 13. november.
Bestillerforum trengte mer tid, og derfor kunne heller ikke Beslutningsforum vurdere legemiddelet på sitt møte 16. november.


– Alle har et ansvar
Micaelsen vil ikke peke på hvem som har hovedansvaret for å få til raskere beslutningsprosesser, men peker på at alle parter må anstrengge seg for å få raskere beslutningsprosesser.
– Departementet må ta ansvar for å få opp hastigheten på beslutningsprosessene, samtidig som industrien antakeligvis har et ansvar for å sende over nødvendig dokumentasjon som en trenger for å ta beslutninger.
Micaelsen etterlyser også løftene om økte sykehusbevilgninger, fra da Høie var i opposisjon
– Jeg vet ikke hva som var grunnen til at Høie lovte et særskilt løft i sykehusbevilgningene, men en av grunnen til at Ap i forrige periode så at vi måtte øke bevilgningen med en vekst på femti prosent, var at vi så at denne utfordringen ville komme.
– Da Høie var i opposisjon må han også ha sett de samme tendensene – og han lovet da store beløp til sykehusene. Derfor er det merkelig at han ikke klarer å følge opp bevilgningsnivået til sykehusene, hvor han med årets budsjettforslag ligger flere milliarder bak sitt eget skjema. Dette fører igjen til at sykehusene har enda større behov for å prioritere, sier Ap-politikeren.
SE OGSÅ DMTV: – Høie har ikke gjennomslag i regjeringen.
– Jeg har ikke vært av de som har stilt meg på barrikadene, fordi jeg vet hvor krevende dette er. Men en av de sakene vi må komme lenger på, er å presse prisene ned, sier Micaelsen.


– Urimelige priser
Micaelsen utbroderer det han mener er et todelt ansvar for å innføre legemidler raskt.
– Jeg er enig med helseministeren i at legemiddelindustrien ikke skal kunne diktere prisene. Det er helt urimelige priser på legemidler, som etter mitt syn er for dyre. En er nødt til å få ned prisen på disse medikamentene. Derfor har industrien også et særskilt ansvar, sier han.
– Grunnen til at en opplever at det er ti pasienter på Aleris, handler om at prisen som forlanges ikke står i sammenheng med det som er rimelig å forlange. Jeg mener at Høie har et særskilt ansvar for å få ned behandlingstiden fra myndighetenes side.


– Utfordrer likhetstanken
Micaelsen sier privatbehandlingen er et bilde på klassedelt helsetjeneste.
– Jeg mener at det finnes mange bilder på forskjellsbehandling og en helsetjeneste som er klassedelt i Norge. Men dette er kanskje et av de mest synlige eksemplene. Og dette er ikke bra.
– Alle forstår at de fleste i Norge ikke kan ta i bruk behandling som koster hundre tusen i måneden. Da er alternativet helseforsikring, eller at du har mye mer penger enn gjennomsnittspersonen, sier Micaelsen.
– Hva betyr det?
– Det utfordrer likhetstanken i helsetjenesten, fordi de som har størst lommebok da blir prioritert først.

Powered by Labrador CMS