Disse sykehusene kan miste akuttkirurgien

RINGERIKE SYKEHUS: Da helseminister Bent Høie (H) fredag la frem Nasjonal helse- og sykehusplan, skisserte han to scenarioer for hvordan sykehusstrukturen i Norge kan utvikle seg.

Fem sykehus uten akuttkirurgi
Det første scenariet er i tråd med regjeringens forslag, der akuttsykehusene med pasientgrunnlag på mindre enn 60.000 til 80.000 innbyggere minst skal tilby akutt indremedisin, anestesi og planlagt kirurgi. I dette scenariet vil fem sykehus miste akuttkirurgien: Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord.

For befolkningen som sogner til disse sykehusene, vil den akuttkirurgiske funksjonen overtas henholdsvis av Harstad, Vesterålen, Ålesund, Haugesund og Kristiansand, ifølge Høie.

– Kan ikke opprettholdes
Det andre scenariet forutsetter at alle akuttsykehus skal tilby både indremedisinsk og kirurgisk akuttfunksjon. Dermed må alle akuttsykehus bemannes med seks til åtte generelle kirurger for å tilby døgnkontinuerlig vakt.

Ifølge helseministeren vil dette scenariet bety at ti av dagens sykehus ikke kan bestå som akuttsykehus: Lærdal, Odda, Kongsberg, Nordfjord, Elverum, Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord. Disse sykehusene vil dermed enten omgjøres til sykehus uten akuttfunksjoner eller legges ned.

Vær og avstand
Sykehusplanen definerer fire sykehustyper: Regionsykehus; store akuttsykehus, med pasientgrunnlag på minst 60.000 til 80.000; akuttsykehus med pasientgrunnlag på mindre enn 60.000 til 80.000, som minst skal tilby indremedisinsk akuttfunksjon, anestesi og planlagt kirurgi; og sykehus uten akuttfunksjon, som kun tilbyr planlagt behandling.

Selv om pasientgrunnlaget blir sentralt for hvilke sykehus som skal tilby akuttkirurgi, understreker helseministeren at det ikke skal være eneste avgjørende faktor: Ifølge Høie vil lokale forhold som avstander, tilgang med bil, båt og luftambulanse, og værforhold, få betydning for akuttilbudet.