MER LAB: Laboratorievirksomheten i hjemmetjenesten er større enn ventet, ifølge et pilotprosjekt i regi av Noklus. Foto: Colourbox (illustrasjonsfoto)

– Kvalitetssikret lab-virksomhet i hjemmetjenesten vil ta tre ganger så lang tid

Med bevilgningsnivået regjeringen legger opp til, tar det 15 år før hele landet er omfattet av kvalitetssikringsprosjekt for hjemmetjenesten, ifølge Noklus.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

De siste to årene har organisasjonen Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (Noklus) gjennomført et pilotprosjekt for å kvalitetssikre laboratorievirksomheten ved hjemmetjenesten i kommunene. Ved nyttår starter hovedprosjektet, der man på sikt planlegger at alle landets kommuner skal delta.

Med det bevilgningsnivået som er foreslått i statsbudsjettet for 2016, på seks millioner kroner årlig, vil det imidlertid ta hele 15 år før alle landets kommuner er inkludert i prosjektet. Dersom bevilgningene øker til 11,5 millioner kroner, vil det derimot ikke ta mer enn fem år, skriver Noklus i et brev til Stortingets helse- og omsorgskomité.

Mange involvert
Rogaland er ett av fylkene der prosjektet er planlagt å starte opp først. Ifølge Kåre Øygarden, lege ved et interkommunalt øyeblikkelig hjelp-døgntilbud for fire kommuner i fylket, er det behov for kvalitetssikring i hjemmetjenestens laboratorievirksomhet.

– Det er en betydelig laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten, og denne virksomheten er ikke en del av en systematisk kvalitetskontroll. Når mange er involvert i prøvetaking, og hver enkelt av dem håndterer et lite volum, er behovet for kvalitetssikring særlig stort, sier han.

Ifølge Øygarden er laboratorievirksomheten i hjemmetjenesten forskjellig fra den på legekontorer, der én eller få personer ofte har ansvar for prøvetaking og forsendelser, og dermed får god øvelse. I hjemmetjenesten er derimot mange involvert i prøvetakingen, og hver enkelt av dem håndterer få prøver.

– Det skjer til en viss grad feil i alle ledd, men det gjelder særlig prosedyrene for prøvetaking og forsendelse av blodprøver – det som skjer før prøvene kommer inn i analyseapparatet, sier Øygarden.

Blodfortynnende behandling
– Hva kan de medisinske konsekvensene av disse feilene bli?

– Det kan føre til at problemstillinger som skulle ha vært henvist til fastlege, eller ført til innleggelse på sykehus, ikke blir oppdaget. I motsatt ende kan det føre til at personer blir innlagt på sykehus, som ikke skulle vært det: For eksempel fordi en blodprøve har vist alvorlig anemi, og når prøven blir tatt på nytt viser den høyere verdi, som betyr at pasienten kan behandles uten sykehusinnleggelse.

Øygarden viser dessuten til at feil i prøvetaking kan få konsekvenser for pasienter som går på blodfortynnende behandling – en utbredt behandling blant eldre:

– Dette er en viktig men risikabel behandling, der doseringen blir justert jevnlig etter blodprøver. Hvis dosen blir for lav, kan pasienten få blodpropp, og hvis dosen blir for høy kan pasienten få blødninger.

To år gratis
Ifølge Noklus har pilotprosjektet blant annet vist at laboratorievirksomheten i den kommunale hjemmetjenesten er større enn ventet, og at de ansatte i liten grad er kurset i laboratoriearbeid.

Blant aktivitetene organisasjonen oppgir at den trenger penger til for å gjennomføre prosjektet, er videreutvikling og vedlikehold av e-læringskurs for de ansatte i hjemmetjeneste og sykehjem, utvikling av laboratorieprosedyrer for disse kommunale tjenestene, og kurs og kasuistikker for leger som betjener dem.

Etter planen skal kommunene få tilbud om to års gratis deltakelse i prosjektet. Deretter ventes de å delta på selvkost.

Powered by Labrador CMS