SMÅ OG STORE SYKEHUS: Selv om de fleste høyvolumsentre ofte ligger på universitetssykehusene, har også mindre sykehus høye volum. Illustrasjonsfoto: Jan Fredrik Frantzen, UNN Foto:
Flere kreftpasienter behandles ved høyvolumsykehus
Behandlingen av flere kreftformer er sterkt sentralisert de siste årene, og blant annet opereres nå 87 prosent av lungekreftpasientene på høyvolumsykehus, mot 45 prosent for ti år siden.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
- Vi registrerer nå en tydelig dreining fra behandling på mange sykehus, til større behandlingsvolum ved færre sykehus. Eksempler på kreftformer der vi ser en tydelig endring, er lungekreft og tarmkreft, sier Bjørn Møller, leder for Registeravdelingen i Kreftregisteret.
Nylig publiserte Kreftregisteret i samarbeid med kliniske fagmiljøer årsrapporter for åtte ulike kreftformer, der sykehusene kan se sine egne resultater for ulike deler av kreftbehandling, og sammenligne seg med landsgjennomsnittet.
Åtte årsrapporter
Et gjennomgående trekk i Kreftregisterets åtte årsrapporter som nylig ble offentliggjort, er at kreftbehandlingen de siste årene er konsentrert på færre sykehus.
Tall for 2013/2014 viser at disse kreftformene ifølge Kreftregisteret nå i stor grad opereres på det Kreftregisteret definerer som høyvolumsykehus:
- Prostatakreft: 90 prosent
- Lungekreft: 87 prosent (45 prosent for ti år siden)
- Brystkreft: 86 prosent
- Gynekologisk kreft: 81 prosent
- Endetarmskreft: 79 prosent (47 prosent for ti år siden)
- Tykktarmskreft: 74 prosent (65 prosent de siste fem årene)
Også ved mindre sykehus
Selv om de fleste høyvolumsentre ofte ligger på universitetssykehusene, har også mindre sykehus høye volum.
For eksempel innen brystkreftkirurgi, er både sykehusene i Drammen og på Hamar blant de fire sykehusene som behandler flest pasienter.
Hva som er høyvolum, defineres ulikt ut fra kreftform. Mer enn 100 operasjoner årlig er høyt volum ved brystkreft, mens 20 regnes som høyvolum ved eggstokkreft, som er en sjeldnere sykdom.
