Etterlyser mobilsatsing for flyktninger og asylsøkere

Stortingspolitiker Ketil Kjenseth (V) presiserer overfor Dagens Medisin at han mener helseminister Bent Høie (H) må invitere store aktører, som Telenor og Cisco, på banen – for å avhjelpe sykehusene med helseundersøkelser.
– Nå er det viktigste å få avlastet kapasiteten i helsesektoren, både i sykehusene og kommunene. Alt vi kan avlaste helsetjenestene med, er viktige tiltak, sier han.

– Vil statsråden ta initiativ til å samle aktører som kan bidra med m-helse og velferdsteknologi knyttet til mottak og oppfølging av nyankomne flyktninger og asylsøkere for å styrke kapasitet, kvalitet og fordeling av ressurser i helsesektoren?, spurte Kjenseth (V) nylig, i et skriftlig spørsmål til statsråden.
Såkalt m-helse, er en fellesbetegnelse på helsetjenester som tilbys gjennom applikasjoner på mobiltelefonen.

– Lav behandlingskapasitet
Bakgrunnen for et slikt forslag, er ifølge Kjenseth at pågangen av flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge, utfordrer kapasiteten i helsesektoren.
«I de fleste tilfeller vil tradisjonelle brev, som er den vanligste informasjonskanalen til Norske pasienter, være uegnet for å følge opp flyktninger, da mange har midlertidig bosted og ikke egen postadresse. For de som har behov for behandling og medisinsk oppfølging vil også behandlingskapasiteten bli en knapp faktor», peker Kjenseth på, i spørsmålet til statsråden.
– Vi har ulik kommunesektor rundt om i landet. Derfor må aktørene kobles inn, slikt at de som ikke har videoutstyr kan få installert dette. For eksempel å kunne kjøre tolketjenester, forklarer Kjenseth, som utdyper at de kommunene som har kommet lenger i teknologiutviklingen bør få hjelp av aktørene til å utvikle relevante apper, for eksempel.

Mange har mobil
Kjenseth peker spesielt på at mange nyankomne raskt får tilgang på mobiltelefoner og elektronisk kommunikasjonsteknologi. – Særlig knyttet til informasjon, kan dette gi mulighet for bedre informasjon til de nyankomne og mer effektivitet i helsebyråkratiet. Men også i behandling og oppfølging kan såkalt m-helseteknologi gi viktige bidrag, skriver han.
Kjenseth peker på at elektronisk dosering av tuberkulosemedisiner og oppfølging på avstand, er konkrete eksempler på at slik teknologi er hensiktsmessig.
Andre eksempler kan være å bruke applikasjoner for å få helseinformasjon, eller kontakt helsehjelp via tolk, skriver han.

Avlaster
– Det er en del spørsmål helsepersonell kan svare på, som ikke må skje på et mottak eller et sykehus. I bydelen St.Hanshaugen i Oslo, har en nå kommet langt med å bruke nettbrett for dem med kroniske diagnoser. Slik leveres ulike målinger på blodtrykk og blodsukker elektronisk, sier han. Slike løsninger kan ifølge Kjenseth avlaste kommunehelsetjenesten. I tillegg peker han på at en sentralisert tjeneste for videokonsultasjoner, vil være nyttig.
– Bakvaktene som sitter i andre enden av videokonsultasjoner må beherske mer enn norsk. Det er mye større sjanse for å rigge en god tjeneste i et sentralt nettverk, enn å finne folk som snakker syrisk i små kommuner, som litt tilfeldig har fått et mottak.

Psykisk helse?
– De aller fleste har ikke somatiske lidelser, men ganske mange har behov for kontakt med helsesektoren, eller å få psykisk helsehjelp, påpeker Kjenseth, som mener at det er størst behov for et videotilbud til psykiatrien.
– Det er behov for lavterskel psykisk oppfølging på videokonferanse, hvor det sitter en fagperson og en tolk i den andre enden, sier Venstre-politikeren.
 
Helseministeren har ikke svart på det skriftlige spørsmålet på Stortingets sider. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at de vil svare innen fristen på seks virkedager, mandag 16. november.