IKKE BARE PENGER: – Jeg er enig med Bjørn Guldvog i at debatten for ofte handler om penger, mens det i realiteten ofte kan være personell eller kompetanse som er den begrensende faktoren, sier helseminister Bent Høie. Arkivfoto Foto:

– Ledere og ansatte må bli enda flinkere til å lære av hverandre

– Ingen sykehusleder bør snakke om ressursknapphet før vedkommende har sett nøye hva på egen organisasjon gjør – sammenlignet med andre, sier helseminister Bent Høie.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Det viktigste vi politikere kan gjøre for å hjelpe helsearbeiderne med prioritering, er å etablere klare prinsipper og systemer for prioritering, og å gi ryggdekning når helsetjenesten opptrer i tråd med de prinsippene som er etablert politisk. Bent Høie, helse- og omsorgsminister

I Dagens Medisin nr 18/2015 gikk helsedirektør Bjørn Guldvog ut med bred støtte til helsearbeidere som synes det er vanskelig å prioritere.
Guldvog mener også at det trengs en kulturendring, at «det vil tvinge seg frem i en situasjon hvor vi kjenner mer på ressursknappheten» og at personell er den viktigste ressursknappheten.
Dagens Medisin har bedt helseminister Bent Høie om å kommentere Guldvogs utspill.
– Er du enig med Guldvog i at det trengs en kulturendring, Høie?
– Etter mitt syn er to ting viktig: For det første må vi som politikere ta vårt ansvar for å etablere og forsvare prinsipper og systemer for prioritering. Det er ikke nødvendigvis lett, men det er ingen andre som kan gjøre det for oss. For det andre må tjenesten, både ledere og ansatte, blir enda flinkere til å lære av hverandre. Flere rapporter fra blant andre Riksrevisjonen viser at det er en stor variasjon i ressursutnyttelsen mellom norske sykehus. Det er blant annet store forskjeller i hvor lenge pasienter som skal ha samme behandling, er innlagt, og det er stor variasjon i hvor effektivt personalressursene brukes.
– Hvorfor klarer eksempelvis sykehuset i Drammen å behandle en hofteprotesepasient på under fire dager, mens Nordlandssykehuset trenger ti dager? Ingen sykehusleder bør derfor snakke om ressursknapphet før vedkommende har sett nøye hva på egen organisasjon gjør – sammenlignet med andre. Jeg har i styringsdokumentene for 2015 vært svært tydelig på dette overfor helseregionene, sier statsråden.
Penger eller personell?
– Helsearbeidere opplever, ifølge Guldvog, svikt fra blant andre politikere og mangler hjelpemidler for å prioritere. Hva er din kommentar til det?
– Det viktigste vi politikere kan gjøre for å hjelpe helsearbeiderne med prioritering, er å etablere klare prinsipper og systemer for prioritering, og å gi ryggdekning når helsetjenesten opptrer i tråd med de prinsippene som er etablert politisk. Det er ofte krevende som politiker å forsvare slike prinsipper og systemer i møte med enkeltsaker eller godt organiserte interessegrupper, men det er vårt ansvar. Så jeg er enig med Guldvog i at debatten for ofte handler om penger, mens det i realiteten ofte kan være personell eller kompetanse som er den begrensende faktoren, svarer Høie.
«Primært et faglig spørsmål»
– Helsedirektøren mener blant annet at politikere bare snakker om å prioritere opp?
– Jeg forstår hvorfor det kan oppfattes slik, men samtidig må jeg minne om det systemet vi har: Stortinget er de eneste som kan og skal prioritere mellom helse og andre samfunnsoppgaver på et overordnet nivå. Der tar politikerne et klart ansvar som setter grensen for veksten på helsetjenesten. Det var også politikerne som tok ansvar for å rette opp at rusbehandling og psykisk helse systematisk har blir nedprioritert av helsemyndighetene og helsetjenesten, og sikret at somatisk helse ikke konsekvent vant kampen om ressursene.
– Innenfor de rammene som Stortinget har fastsatt, og de overordnede målene som departementet fastsetter, er det i all hovedsak helseregionene og sykehusene selv som bestemmer hvordan pasientbehandlingen skal dimensjoneres og innrettes. De må prioritere innenfor de rammene de får. Hvilke nye medisiner og behandlingsmetoder som skal tas i bruk, er først og fremst et faglig spørsmål. Det er de regionale helseforetakene som har det helhetlige ansvaret for pasientbehandling, og som bestemmer dette. Men prinsippene for prioriteringen er et politisk ansvar.
Skal diskuteres
Høie støtter helsedirektøren i at det er behov for klare prinsipper og systemer for prioritering.
– Det er politikernes ansvar å sørge for at det er fastsatt klare prinsipper og gode systemer som helsepersonell kan basere sine prioriteringsbeslutninger. Innføring av systemet for vurdering av nye metoder handlet nettopp om dette, og nå tas én felles beslutning – basert på kjente prinsipper som sikrer likebehandling og konsistens.
– I stortingsmeldingen om prioritering som skal legges frem neste år, vil jeg invitere Stortinget til en diskusjon om hvilke kriterier som skal ligge til grunn for god prioritering, kommenterer Høie.

Oppdatert 11. oktober: Nordlandssykehuset viser til at tallene Høie refererer til ikke er korrekte.En gjennomgang sykehuset har gjort viser at liggetiden for primær hofteprotese var 10 dager i 2010, men at tiden har gått gradvis ned og er i gjennomsnitt under 4,5 dager for 2014/2015.

Powered by Labrador CMS