Våkner til samme dag – hver dag

Hver dag våkner britiske «WO» til 14.mars 2005. - Veldig uvanlig, sier psykologiprofessor Anders Martin Fjell.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

AMNESI: Psykologiprofessor Anders Martin Fjell sier en slik form for hukommelsestap som den britiske mannen opplever, er uvanlig. Foto: UiO

Mannen med det spesielle hukommelsestapet er kalt “WO” av artikkelforfatterne.


Hos tannlegen
Hans tilfelle er beskrevet i en case-studie i tidsskriftet Neurocase. WO, som er britisk, våknet den 14 mars 2005 på millitærbasen han jobbet på i Tyskland.

På ettermiddagen gikk han til tannlegen for å få rotfylling, og fikk lokalbedøvelse.  

Hver dag siden den dagen, våkner WO opp til denne samme dagen; 14 mars 2005. Han tror fortsatt han er i Tyskland og at han har en tannlegetime senere på dagen.

Siden den dagen er han heller ikke i stand til å huske noe i mer enn 90 minutter.

Så glemmer han, og er igjen tilbake til den 14 mars 2005.


–Veldig uvanlig
– Denne formen for hukommelsestap er veldig uvanlig, sier Anders Martin Fjell.

Minner konsolideres - eller fester seg - i hjernen over litt tid Psykologiprofessor Anders M.Fjell

 Han er professor i kognitiv psykologi i Research group for lifespan changes in brain and cognition (LCBC) ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.

 – Det er enkelte rapporterte tilfeller av veldig spesielle kasus som viser svært atypiske hukommelsesproblemer. Clive Wearing er kanskje den mest kjente, men dette er ikke noe man støter ofte på, sier Fjell og viser til den britiske musikeren som mangler evnen til å lagre nye minner, og som kontinuerlig tror at han bare nylig våknet fra koma.


Ny kunnskap
– Forfatterne konkluderer med at dette er en type hukommelsestap som ikke passer i noen av klassifiseringssystemene vi har i dag. Betyr det at man må tenke nytt når det gjelder hvordan man ser på amnesi?

 – Tja, spesielle tilfeller kan være viktige fordi de kan si noe om hvordan hukommelsen er bygget opp, og slik sett kan dette tilfellet også gi oss ny kunnskap.
 – Hva som er årsaken til amnesien er uklart her. Selv om det ikke er funnet tegn på strukturell skade betyr ikke det at den ikke finnes, men at den er vanskelig å oppdage med dagens metoder, sier FjelI.

 – Hos pasienter som hadde amnesi og såkalte medial temporallappsskader etter herpes simplex encephalitt fant vi i en studie vi har gjort, for eksempel endringer i kvaliteten på nervefibre som gikk til hippocampus i motsatt hjernehalvdel, som tilsynelatende var frisk, men disse mer subtile skadene kunne ikke oppdages ved en vanlig radiologisk undersøkelse.

– Likevel er det noen trekk ved pasienten som er beskrevet her som ikke passer med de vanlige organisk betingede temporallappsamnesiene; for eksempel god hukommelse for hendelser helt opp til amnesiens begynnelse.

– Ofte vil man forvente en temporal gradient, med stadig dårligere hukommelse jo nærmere man kommer amnesiens begynnelse. Grunnen til dette er at minner konsolideres - eller fester seg - i hjernen over litt tid, slik at en skade vil kunne ødelegge også for allerede ervervet informasjon så lenge denne ikke er godt nok konsolidert, forklarer Fjell.


Fem like tilfeller
Den ene artikkelforfatteren, Gerald H.Burgess, sier til BBC at han i litteraturen har funnet fem liknende tilfeller av hukommelsestap av en slik art, uten hjerneskade.

Powered by Labrador CMS