– Kan være aktuell som førstelinjebehandling

Resultater fra studier om det nye MS-legemiddelet ocrelizumab ble nylig lagt frem, under ECTRIMS-konferansen i Barcelona.

«OPERA»-studiene, som undersøkte behandling av dem som har attakkpreget multippel sklerose (MS), hvor pasienten typisk opplever gjentatte sykdomsattakk med lammelse og andre symptomer, viser lovende resultater:
– Resultatene er veldig gode. Studiene viser en redusert risiko på oppimot femti prosent for at pasientene skal oppleve nye sykdomsattakker, sammenlignet med en av de nåværende standard førstelinjebehandlingene, subkutan interferon beta-1a, sier Kjell-Morten Myhr, professor ved Universitetet i Bergen overfor Dagens Medisin.
Les også: ORATORIO-studien har vist at ocrelizumab kan ha virkning på noen pasienter med primær progressiv MS. En sykdom som per dags dato ikke har noen godkjent behandling.
Gode resultater
Myhr, som også er overlege ved Haukeland universitetssjukehus, har ledet utprøvingen av ocrelizumab på norske pasienter med attakkpreget MS som deltok i «OPERA»-studiene. Overlegen forteller at ocrelizumab har vist veldig gode resultater for dem med attakkpreget sykdom.
– Dette er oppimot like godt som resultatene en har sett i behandling med alemtuzumab, sier overlegen.
Alemtuzumab (Lemtrada) er et legemiddel som gjennom studier har vist en stabiliserende virkning på attakkpreget MS.  
Sammenlignet med førstelinjebehandling
OPERA 1 og OPERA 2 studien sammenlignet ocrelizumab-behandling med pasienter som fikk subkutane injeksjoner med interferon beta-1a, som er godkjent førstelinjebehandling for attakkpreget MS.
Ifølge pressemeldingen fra Roche, bremset legemiddelet den årlige sykdomsutviklingen med nesten femti prosent i forhold til dem som fikk interferonbehandling.
Begge studiene var randomiserte og dobbelblindet.

– Aktuell i førstelinje?
– Er det aktuelt å bruke ocrelizumab som førstelinjebehandling?
– Ut i fra den informasjonen som er presentert til nå, så ser jeg ikke noen grunn til at ocrelizumab ikke skal kunne brukes som førstelinjebehandling, sier Myhr.
– Dette er et medikament som har gitt lite bivirkninger i studien, sier overlegen.
Han får støtte fra Lars Bø, senterleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose og overlege ved Haukeland universitetssjukehus.
– Det er aktuelt å bruke ocrelizumab som førstelinjebehandling, ut i fra hva vi vet så langt, skriver Bø i en epost til Dagens Medisin.
Bø peker på at han imidlertid ikke vet om Roche vil søke om å få ocrelizumab registrert som førstelinje- eller andrelinjebehandling.

God kontroll
Myhr sier ocrelizumab-behandling er spesielt tiltalende, ettersom det gis intravenøst en gang i halvåret. Det har visse fordeler:
– At legemidlet gis intravenøst gjør at pasienten må være fysisk tilstede for å motta behandling. Vi er derfor sikre på at pasientene tar medisinen som forskrevet, forklarer overlegen.
Overlegen sier det blir mindre overvåkning av bivirkninger enn med alemtuzumab, hvor pasienten må levere urin- og blodprøver hver måned i fire år etter siste dosering – noe som tilsier at de må levere prøver i minst fem år.
– De første tre månedene blir det nok like hyppig overvåkning. Men forhåpentlig blir det ikke nødvendig å ta like mange prøver når vi blir kjent med legemiddelets virkning.

Interessekonflikter: Kjell-Morten Myhr har deltatt som rådgiver for Novartis Norway, Biogen Idec, Genzyme og Roche. Han har mottatt reisestøtte fra Bayer, Novartis, Merck-Serono, Biogen Idec. Han har mottatt foredragshonorar fra Bayer, Genzyme, Sanofi-Aventis, Novartis, Merck-Serono og Biogen Idec. Han har mottatt forskningsstøtte fra Bayer, Sanofi-Aventis, Novartis, Merck-Serono, Biogen Idec, Pronova Biocare og Norsk MS-forbund. Han sitter i forskningsutvalget i Norsk MS-forbund, the Multiple Sclerosis International Federation og er styremedlem i ECTRIMS.
Han er også medlem av LIS-MS-Spesialist gruppe og sitter i styret for arbeidsgruppen som reviderer nasjonale MS-retningslinjer i Helsedirektoratet.

Interessekonflikter: Lars Bø har deltatt som rådgiver for Novartis Norway. Han har mottatt reisestøtte fra Bayer, Novartis, Merck-Serono, Biogen Idec. Han har mottatt foredragshonorar fra Genzyme, Sanofi-Aventis, Novartis, Merck-Serono og Biogen Idec. Han har mottatt forskningsstøtte fra Bayer, Sanofi-Aventis, Novartis, Merck-Serono, Biogen Idec, Norsk MS-forbund. Han er  medlem av arbeidsgruppen som reviderer nasjonale MS-retningslinjer i Helsedirektoratet, og i arbeidsgruppen for MS-veileder for primærhelsetjenesten i Helsedirektoratet.

«OPERA»-studiene er finansiert av F. Hoffmann-La Roche Ltd, Basel, Switzerland.
Artikkelen er oppdatert, med informasjon om interessekonflikter.