Intervensjonsradiologi kan kurere hjerneslag og gi stor helsegevinst

Jon Egge, spesialist i medisinsk radiologi og overlege ved Haugesund sykehus. Medlem av European Board of Interventional Radiology (EBIR) og leder i Norsk Forening for Intervensjonsradiologi (NFIR)
EN INTERVENSJONSRADIOLOG er en spesialutdannet radiolog, en røntgenlege som behandler avanserte sykdommer med avanserte teknikker inne i kroppens hulrom og blodårer på en røntgenavdeling. Det var intervensjonsradiologene som startet opp moderne behandling av hjerteinfarkt i Norge.
Intervensjonsradiologi kan hjelpe pasientene på en mer skånsom måte enn tradisjonell kirurgi. Vener og årer kan stentes, man setter inn et metallgitter og utvider dette for å få tilbake naturlig diameter i stedet for å bruke åpen kirurgi. Ved å benytte intervensjonsradiologi, kan åpning av tette årer hindre amputasjon. Intervensjonsradiologi brukes også overfor kreftpasienter med svulster i lever. Man kan tilføre cellegift direkte i leversvulsten med tynne plastrør istedenfor å utsette hele kroppen for cellegiften.
BEHANDLINGEN. Vi arbeider tett med kirurger som operer på blodårer og med kirurger som opererer på mage- og tarm. Tette årer i bekken, lår og legger kan åpnes for bedre sirkulasjon. Man kan tette blødninger fra magesår ved bruk av intervensjonsradiologi, eller man kan arbeide for å fjerne hindringer både i og mellom ulike organer.
Det er mange pasienter som kunne ha fått nytte av denne form for behandling, trolig langt flere enn dem som får behandlingen. Eldre pasienter lever ofte med vonde bein og dårlig sirkulasjon – verken de eller legene er godt nok kjent med behandlingen som kan gis.
Intervensjonsradiologen lager et lite snitt i lysken i blodåren og legger inn en stent, et metallgitter montert på et tynt plastrør, fører det inn i blodåren over en tynn leder, setter den av inne i det tette karet for så å blokke ut metallgitteret med en liten ballong. To timer etter operasjonen kan pasienten gå ut av sengen.
Samme teknikk blir brukt for å operere en utvidet hovedpulsåre i magen. Dette kan gjøres ved radiologisk avdeling med lokalbedøvelse uten store snitt i huden. Det er kun to snitt i hver lyske, hver på ti millimeters lengde. Pasienten er oppe og går neste dag.
STAVANGER-MODELLEN. Ved Stavanger Universitetsjukehus (SUS) har intervensjonsradiologene etablert «Stavanger-modellen»: Man går inn i blodårene i hjernen fra lysken og fisker ut proppen. Overlege Lars Fjetland skrev doktorgradsarbeid på dette i mai 2015. Han viste i doktorgradsarbeidet sitt at den invasive behandlingen er bedre enn konvensjonell, ikke invasiv behandling.
Det er nå flere sykehus i Norge som nå bygger opp dette avanserte tilbudet av slagbehandling som intervensjonsradiologene kan gi i samarbeid med nevrologene.
Intervensjonsradiologene samarbeider således også med mange andre faggrupper for at pasientene skal få optimal moderne behandling. Alle medlemmer i NFIR er også medlemmer av Cardiovascular and Interventional Radiological Society of Europe (CIRSE); den europeiske paraplyorganisasjonen som arrangerer kurs og kongresser som vi deltar på for å holde oss faglig oppdatert.
FORLENGER LIV. Vi stanser tarmblødninger slik at kirurgen slipper å legge store kirurgiske snitt. Vi tetter blødningen fra innsiden av karene via et lite snitt i lysken. Vi legger interne eller eksterne dren for å avlaste galletreet dersom det er svulster i bukspyttkjertelen, som stenger for galletransporten til tolvfingertarmen. Da kan pasienten få cellegift og livet kan forlenges.
Vi legger drenasjerør ut igjennom huden fra nyren, hvis det er avløpshinder mellom nyrer og urinblære. Eller dren mellom nyrebekken og urinblære gjennom tynne snitt i huden i lokalbedøvelse. Hos pasienter med muskelknuter i livmoren og store blødninger etter fødsel, kan vi tette igjen, embolisere blodårene som går til livmoren med gode resultat. 89 prosent av pasienter med muskelknuter er fornøyde etter slik behandling, som er vellykket hos over 85 prosent.
Ved store ulykker der det er indre blødninger fra bekkene, kan blødningene stanses fra innsiden av karet med tynne plastrør og små metalltråder.
Alle traumesykehus i Norge skal ha intervensjonsradiolog tilgjengelig.
DREN OG STENT. Vi samarbeider også tett med mange medisinske spesialister: Hos pasienter som har propp i de dype venene i underekstremitetene, kan disse behandles med medisiner rett i proppen for å løse den opp.
Enkelte pasienter får væske rundt hjertet etter bypassoperasjoner. Intervensjonsradiologene kan tappe denne ut slik at hjertet får nok plass. Noen pasienter får tilbakevendende væskeansamling i lungesekken på grunn av kreft eller betennelse. Hos slike pasienter kan intervensjonsradiologen legge inn midlertidige eller permanente dren, og der pasienten kan tappe seg selv med vakuumflaske.
Dersom det er trange blodårer til nyrene og fare for nyresvikt, kan intervensjonsradiologen sette metalgitter (stent) i den trange åren, slik at denne utvides og videre tap av nyrefunksjon forhindres.
PIONERENE. Norsk Forening for Intervensjonsradiologi (NFIR) ble formelt startet 8. november 1995 av pionerer i faget; overlegene Geir Hafsahl, Tor Gjølberg, Staal Hatlinghus, Frode Lærum og Jan Wirsching.
NFIR er en spesialforening under Den Norske Legeforening med 118 medlemmer, og vi fyller 20 år i høst. Flere av oss har tatt europeisk eksamen i faget – European Board of Interventional Radiology (EBIR) for å kunne gi den optimale behandlingen til fremtidige pasienter.
Med eldrebølgen i anmarsj og forventet økt levetid kan mange pasienter ha nytte av slik behandling. For å kunne dekke behovet for denne behandlingen i fremtiden, må hvert sykehusforetak organisere slik virksomhet optimalt og ansette nok intervensjonsradiologer.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2015