UHELDIG: Man ønsker å unngå unødvendig bruk av antibiotika hos så små barn, fordi det kan ha uheldige konsekvenser på kort og lengre sikt, sier førsteforfatter Jon Fjalstad. Foto: Colourbox

2% av nyfødte behandles med antibiotika

I Norge får over 2% av alle nyfødte født til termin antibiotika intravenøst i første leveuke på grunn av mistanke om infeksjon. Hos over halvparten kan man i etterkant ikke påvise noen bakterieinfeksjon.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Det er dessuten kun en liten andel av disse spedbarna som har vekst av bakterier i blodbanen.

Blodforgiftning eller sepsis er en alvorlig lidelse som kan ta liv. Derfor er legene raske ute med å gi antibiotika dersom de mistenker denne lidelsen hos spedbarn.

– Samtidig ønsker man å unngå unødvendig bruk av antibiotika hos så små barn, fordi det kan ha uheldige konsekvenser på kort og lengre sikt, sier Jon Fjalstad, medisinstudent ved Universitetet i Tromsø.

20 nyfødtavdelinger
Han er førsteforfatter på studien som er publisert i Pediatric Infectious Disease Journal, overlege Claus Klingenberg ved UNN var veileder.

I denne studien har han samlet inn data fra 20 av landets 21 nyfødtavdelinger i en treårsperiode. Blant 168.877 barn født til termin ble 10.175 lagt inn på sykehus i sin første leveuke.

Over 50% uten infeksjon
3.964 av dem fikk antibiotika intravenøst. Av disse var det 2.128 som ikke fikk en diagnose med bakteriefeksjon i etterkant.

– Over 50 prosent av de som fikk antibiotika fikk altså aldri påvist noen infeksjon, sier Fjalstad.

1.447 barn fikk diagnosen sepsis, men uten at man fant bakterier i blodbanen ved dyrkning.

Trolig ikke sepsis
– Disse barna fikk stilt sepsis-diagnosen på bakgrunn av kliniske symptomer og blodprøver som viste tegn på betennelse i kroppen. De fleste av disse hadde antakelig ikke en alvorlig sepsis, men dyrkingen gir ikke et 100 prosent sikkert svar, sier Fjalstad.

Det var bare hos 91 barn, ca 5 pr 10.000 nyfødte, at man fant vekst av bakterier i blodbanen, altså alvorlig sepsis. Gruppe B-streptokokker var den hyppigste bakterien. Ett av disse barna døde.

Behov for bedre metoder
Fjalstad understreker at det ikke er feil å behandle når man er i tvil.

– Ved en så alvorlig sykdom er det naturlig å være føre var. Det viktigste denne studien viser er at det er behov for bedre, raskere og sikrere metoder for å vurdere om barn har sepsis, sier han.

Det tar minst 36-48 timer før man får svar på bloddyrkingen.

– Det vil si at man starter behandlingen før man har fått svar på dyrkingen, sier han.

Anbefaler å avslutte
Europeiske retningslinjer anbefaler å avslutte antibiotikabehandlingen dersom bloddyrkingen er negativ og det er bedring hos pasienten.

– Dette kan nok legene være flinkere til. I gjennomsnitt fortsatte de behandlingen i 1-2 dager lenger enn det som oftes anses som nødvendig hvis man ikke påviser en infeksjon, sier Fjalstad.

Forskerne undersøkte også hvilken type antibiotika som ble brukt.

– Retningslinjene anbefaler gentamicin med et smalspektret antibiotika som ampicillin eller penicillin, og her er legene flinke, 95 prosent brukte denne type behandling, sier Fjalstad.

Powered by Labrador CMS