Fant store forskjeller i poliklinikk og dagbehandling til barn

I Norge er hvert tredje barn er årlig i kontakt med spesialisthelsetjenesten, og to tredjedeler av barna har minst en konsultasjon i primærhelsetjenesten hvert år.
Barnehelseatlas
Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Tromsø står bak det Nasjonale helseatlaset, og lanserer nå et Barnehelseatlas sammen med Norsk barnelegeforening. 
Atlaset viser forbruket av somatiske helsetjenester for barn mellom 0 og 16 år for årene 2011–2014.

 Det gjennomgår alle medisinske somatiske kontakter for barn i primær- og spesialisthelsetjenesten, som omfatter henholdsvis 1,8 millioner konsultasjoner og 865000 konsultasjoner i året.
Tilsammen 10,6 millioner kontakter mellom barn og helsetjenesten er analysert:

• For eksempel mottas 40 prosent flere barn fra boområde Sørlandet til polikliniske konsultasjoner, enn barn som sogner til boområde Stavanger.
  
• Barn fra Akershus med astma har nesten fire ganger så mange konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten som barn fra Vestfold.  Private spesialister dekker 70-80 prosent  av astma-konsultasjonene der forbruket av tjenester er høyest.

 Barnehelseatlaset tar også for seg øyeblikkelig hjelp-tjenester: 29.000 konsultasjoner og 12.000 innleggelser er analysert:

• For eksempel har barn i boområdene Vestre Viken og OUS dobbelt så hyppig øyeblikkelig hjelp-kontakt med sykehus som barn i boområde Finnmark.
  
• Barn fra boområdene Vestfold, Telemark og Sørlandet innlegges dobbelt så hyppig som barn fra boområdene Vestre Viken og OUS.

"Lokal tradisjon og vane"
– Variasjonene i bruk av øyeblikkelig hjelp-tjenester kan ikke forklares med annet enn at det er stor forskjeller i hva som oppfattes som å trenge akutt hjelp og innleggelse. Disse forskjellene har ikke en åpenbar medisinskfaglig forklaring og skyldes mest sannsynlig lokal tradisjon og vane, mener forfatterne av rapporten.

– Det er grunn til å spørre om et høyt forbruk av helsetjenester til i utgangspunktet «friske» barn med normale sykdommer for barnealderen går på bekostning av grupper med kroniske eller livstruende tilstander med betydning for livskvalitet og helse for resten av livet, heter det videre i rapporten.

 Initiativet til Barnehelseatlas kom fra overlege Atle Moen på vegne av det norske barnemedisinske fagmiljøet.

Det Nasjonale helseatlaset som ble lansert i januar, viser store ulikheter i dagkirurgi. Granskningen, som omfattet 360.000 inngrep fordelt på 12 vanlige dagkirurgiske operasjoner, avslørte at befolkningen i Norge ikke får likeverdige tilbud av mange av disse operasjonene.

 – Mange årsaker
Årsakene til at forbruket av helsetjenester varierer mellom ulike geografiske områder kan være mange:

– Variasjonen kan skyldes faktorer som forskjeller i sykelighet eller befolkningssammensetning, forskjeller i medisinsk praksis og tilbud, eller forskjeller i pasientpreferanser.I tillegg kan tilfeldig variasjon også være av betydning. Dette gjelder spesielt ved analyser av områder med få innbyggere eller mindre vanlige helsetjenester, ifølge rapporten.

– Slik tilfeldig variasjon er naturlig og forventet. Det er imidlertid ikke holdepunkter for stor geografisk variasjon i sykeligheten mellom helseforetakenes boområder i vårt land.

– Når det justeres for ulikheter i befolkningssammensetning er det derfor ikke grunn til å vente systematisk skjevfordeling for helsetjenester for barn. De variasjoner som påvises i dette atlaset er dermed variasjon som ikke kan forklares ved forskjeller i behov og sykelighet og kan karakteriseres som uønsket variasjon.

Psykiatri ikke inkludert
Rutineundersøkelse av barn ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten er ikke Inkludert, heller ikke barne- og ungdomspsykiatri.

Forfatterne påpeker at en svakhet ved rapporten kan være at det i valget av diagnosegrupper, er valgt diagnoser som til sammen antas å dekke den tilstanden eller sykdomsgruppen som beskrives. Der hvor en kontakt har flere diagnoser som omfattes av uttrekket, vil kontakten kun telles en gang fordi diagnosesøket er definert som et «enten-eller» søk.

 Eventuelle forskjeller i diagnosepraksis kan påvirke bildet av variasjon.

 Ved et for snevert utvalg vil det være rom for at det er brukt andre diagnoser som gir en falskt lav forekomst og en variasjon som skyldes utelatte diagnoser, heter det blant annet i rapporten.