Liverpool Care Pathway – tid for ettertanke?
Å utvikle en spørrende og åpen kultur ved norske helseinstitusjoner, vil komme alle til gode – og gjøre LCP og lignende verktøy bedre.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Lisbeth Thoresen, førsteamanuensis, Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo
Lillian Lillemoen, førsteamanuensis, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo
SOMMEREN OMTALES ofte som en agurktid når det gjelder nyhetsbildet i aviser, radio og fjernsyn. I år har imidlertid flere viktige saker vært debattert midt i ferietiden, blant annet innføring og bruk av verktøyet Liverpool Care Pathway (LCP) i norsk helsevesen.
LCP er utviklet i Storbritannia og beskrives som en tiltaksplan som skal bidra til god og helhetlig omsorg for døende pasienter og deres pårørende.
TRUKKET TILBAKE. Debatten i sommer har vist at det er svært delte meninger om bruk av LCP, ikke minst på bakgrunn av erfaringer fra nettopp Storbritannia. Her var LCP frem til 2013 et sentralt element i den nasjonale planen for omsorg ved livets slutt.
Økende uro og kritikk fra pårørende og helsepersonell når det gjaldt hvordan LCP ble brukt, resulterte i at LCP ble trukket tilbake og ikke lenger er i bruk i Storbritannia. Mot denne bakgrunnen er det derfor ikke underlig at flere har stilt seg kritisk spørrende til hvorfor LCP er innført i store deler av helse-Norge.
BEKYMRINGSFULLT. For de mer enn 350 virksomhetene i Norge som har tatt i bruk LCP, har det nok vært vanskelig å forstå og ta imot kritikken. Vi har sett ledere og sykepleiere gjøre det helt klart at de kjente til LCPs skjebne i Storbritannia, at det ikke er noen grunn til å bekymre seg over bruk av LCP på norske helseinstitusjoner, og at LCP bidrar til den aller beste omsorg, pleie og behandling av den døende pasienten.
Vi finner avvisningen av viktige og gode spørsmål, og en ukritisk holdning til egen praksis, bekymringsfull.
EN ÅPEN KULTUR? Vår oppfatning er at verktøy som LCP, på linje med alle prosedyrer og faglige retningslinjer, må brukes med varsomhet og skjønn. Kritiske spørsmål – og særlig til måter å utøve omsorg og pleie på, er ubehagelig, men også svært viktig og må tåles.
Vi tror også at det å utvikle en spørrende og åpen kultur ved norske helseinstitusjoner, vil komme alle til gode – og gjøre LCP og lignende verktøy bedre.
Ingen oppgitte interessekonflikter
