MÅ ERKJENNES: – Vi skader pasienter og misbruker ressurser – dette er ikke politisk erkjent, sier fastlege Morten Laudal. Han og legekollegene Elisabeth Swensen og Gisle Roksund (t.h.) presenterte Norsk forening for allmennmedisins tiltak mot overbehandling under konferansen i Washington nylig. Foto:

– Vi skader pasienter og misbruker ressurser

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) har vedtatt flere tiltak mot overdiagnostikk. Å slutte å bruke ordet kreft om celleforandringer som sannsynligvis ikke gir dødbringende kreft, er ett av dem.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

WASHINGTON DC: Under konferansen Preventing Overdiagnosis 2015 møttes fagfolk fra hele verden nylig for å diskutere overdiagnostikk og overbehandling.

Representanter fra Norsk forening for allmennmedisin (NFA) la her fram sitt policydokument med flere tiltak for å begrense det de mener er unødig behandling og diagnostisering.

– Foreningen mener dette er viktig fordi det er et reelt problem, sier Morten Laudal, fastlege og talsperson for gruppen som har utarbeidet dokumentet.

«Kreft» må brukes riktig
– Vi skader pasienter og misbruker ressurser – dette er ikke politisk erkjent. Det er vanskelig å få både opinionen og politikerne til å skjønne at det er en virkelighet, i tillegg til sensasjonsoverskriftene, som forteller at man ble reddet av en test: Overskrifter som «Jeg reddet livet fordi jeg fikk PSA-test», forteller ikke hele sannheten.


Laudal og kollegene tar nå til orde mot den omfattende bruken av ordet kreft:
– Å slutte å bruke ordet kreft om celleforandringer som finnes ved en screeningtest, og forandringer som er av slik beskaffenhet at det sannsynlig ikke blir en dødbringende kreft – en kreft som sprer seg – er antakelig uheldig.

– Det øker angstnivået både hos pasienter og andre. Det gjør at betydningen av disse screeningtestene og tidligundersøkelsene blir overvurdert. Det er ikke slik at alt man finner per i dag som antas å være kreft, faktisk er det.

Overbehandlingstilsyn
Ett annet tiltak som foreslås, er at Helsetilsynet må føre tilsyn med overdiagnostikk.

– Hvordan mener dere slike tilsyn skal gjennomføres i praksis?

– Dette må tilsynet svare på. Men det er nok slik at tilsynet er oppmerksom på dette og har en intensjon om å gjøre det. Men når det gjelder for eksempel meniskoperasjoner hos eldre, som det ikke er indikasjon for: Her kunne tilsynet starte med å se på frekvensen av meniskreseksjoner til personer over 50 på norske sykehus, og be om en forklaring på det – når det beviselig er skadelig. Vi er klare til å bli invitert til å drøfte hvordan overdiagnostikk kan bli tema for tilsyn, sier Laudal.


Også pasientorganisasjoner spiller en rolle når det kommer til overdiagnostikk, mener foreningen:
– Pasientorganisasjonene er selvsagt selvstendige og kan gjøre hva de vil. Men man bør være oppmerksom på hva som driver deres syn fremover. I den grad pasientorganisasjonene er mikrofonstativer for kommersielle interesser, så er det uheldig og bør synliggjøres.


«Mulig å gjennomføre»
– Har dere legene med bak de foreslåtte tiltakene?

– Det kan vi ikke vite. Men det er grunn til å tro det; vi har prøvd ut dokumentet på årsmøtet og på noen kolleger. Vi har ikke fått noen prinsipiell kritikk for initiativet. De er positive, men med noen kritiske kommentarer; noe vi er helt åpne for. Policydokumentet kan forandres til det bedre. Vi er ikke helt ferdig ennå, og vi håper på innspill, slik vi får her på konferansen.

– Vi mener tiltakene er mulige å få til: Dette er ikke ting som er umulig å gjøre.

– Dokumentet inneholder tilsynelatende få konkrete tiltak som allmennlegene kan gjøre?

– Vi skriver at alt som gjøres, må ha en god indikasjon. I dette ligger alt. Skjer dette, er kvaliteten sikret, sier Laudal.

Powered by Labrador CMS