NORSK EBOLAINNSATS: Ved dette behandlingssenteret i Moyamba, Sierra Leone hadde norske myndigheter 45 helsearbeidere i tjeneste. Foto: Magnus Endal/Helse Bergen

Norsk ebolaberedskap får kritikk

Legeforeningen har gjennomgått beredskapen etter ebolautbruddet. – Det skaper forvirring når man ikke har klare råd om forholdene, sier overlege Arne Broch Brantsæter. 

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Beredskapen i kommunene til å håndtere primær- og sekundærtilfeller av ebola var svært mangelfull Legeforeningen

Det er i innspill til, og på oppdrag fra Helsedirektoratet, at Legeforeningen påpeker flere ting som kunne avhjulpet situasjonen rundt ebolautbruddet.

"Uklare råd"
Blant annet bemerker de at de mener informasjonen og rådene som ble gitt til spesialisthelsetjenesten i hovedsak var gode, men at den ofte kom vel sent og ikke var tydelig nok.

De viser til at det skal ha vært uklare råd om håndtering av kloakk og avløp fra pasienter med mulig ebola.

Arne Broch Brantsæter, overlege ved Infeksjonsmedisinsk avdeling og CBRNe-senteret ved Oslo universitetssykehus, var med i teamet som behandlet den norske ebolapasienten.

Han understreker at dette i seg selv ikke er alvorlig:

– Etter min vurdering smitter ikke ebola gjennom kloakk. Men det skaper forvirring når man ikke har klare råd om forholdene, sier han.
–  Det vi mangler i Norge er en generell plan for alvorlige smittsomme sykdommer. Det har vi ikke hatt tidligere, men nå er det i samarbeid med helsemyndighetene laget et utkast til en plan som vil kunne dekke andre situasjoner enn ebola, sier Brantsæter til Dagens Medisin.

Legeforeningen peker også på at  at det var uklare råd om forsvarligheten av bruk av sykehusets ordinære laboratorier til blodprøver fra pasienter med mistanke om ebola, med henvisning til at det måtte gjøres en lokal risikovurdering.

Uklart om smittevernutsyr
Legeforeningen mener også at det er uklart hvem som har ansvaret for at helseforetakene har nok smittevernutstyr på lager.

– Erfaringene fra ebolautbruddet i Vest-Afrika har vist at det kan være vanskelig å skaffe nok smittevernutstyr i en situasjon hvor man konkurrerer med andre innkjøpere over hele verden, skriver de.

Leger Uten Grenser muliggjorde evakuering
Videre peker de på at evakueringen av den norske pasienten ble muliggjort av Leger Uten Grenser, og ikke først og fremst av norske myndigheter:

– Transportløsningen som ble utarbeidet av Forsvarets fly, ble i noen grad preget av hastverk, og verken prosess eller valg av tekniske løsninger ble optimal. Den faktiske luftevakueringen av en norsk helsearbeider skjedde uavhengig av myndighetenes planer, og ble mulig grunnet Leger Uten Grensers egne evakueringsplaner.

Og videre:

– Luftevakueringen gikk godt, men etter vårt syn var det mangler ved løsningen som kunne ha fått alvorlige konsekvenser ved forverring av pasientens tilstand, skriver Legeforeningen.

Kari Schrøder Hansen, seksjonsleder i Legeforeningens seksjon for Fagutvikling, sier det viktigste med innspillet fra Legeforeningen er å få påpekt en del ting slik at man kan lære til senere.

 – Norge har ikke opplevd dette før. Legeforeningen kommer med konstruktiv kritikk på flere nivåer, noe som har til hensikt at vi skal lære å håndtere situasjonen neste gang. Og neste gang vil sannsynligvis være noe helt annet enn ebola. Man burde ha en form for permanent system som kan håndtere dette, sier hun.

 Legeforeningen har også påpekt følgende:

  • Et nasjonalt planverk for håndtering av alvorlige smittsomme sykdommer var mangelfullt i forkant av dette siste ebolautbruddet, til tross for at OUS og CBRNe-senteret (Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin) hadde påpekt dette og tatt initiativ til planene.
  •  Isolatkapasiteten for behandlingen av ebola er tilstrekkelig i Norge. Legeforeningen mener at OUS skal ha sentralisert behandlingsansvar for denne gruppen pasienter.
  • Norske myndigheter bidro i noen grad til å skape unødvendig usikkerhet rundt OUS´ kvantitative kapasitet til å håndtere ebolapasienter i Norge.
  • Beredskapen i kommunene til å håndtere primær- og sekundærtilfeller av ebola var svært mangelfull
  • Det mangler system for kommunal samfunnsmedisinsk beredskap
  • Informasjonen til landets helsepersonell kunne vært bedre
  • Avtalen med eksterne aktører for innsatsen i Moyamba burde vært ivaretatt på en bedre måte tidlig i prosessen. Organisasjonen det var inngått avtale med, hadde lite erfaring med å drive en helseinstitusjon. Dette preget den første delen av innsatsen.
Powered by Labrador CMS