Mye planlegging – få tiltak

Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har undersøkt om Samhandlingsreformen har påvirket prioritering og koordinering av folkehelsearbeidet i kommunene siden ny lov ble innført i 2012.
Fikk større ansvar
Loven var en del av samhandlingsreformen, og påla kommunene større ansvar for folkehelsearbeidet.
«Kommunene har nå fått større ansvar for folkehelsa, men hittil har det blitt mest planlegging og lite nye tiltak.» Slik lyder konklusjonen fra HiOA.
– Vi ser tegn på at kommunene bruker mer ressurser på organisering og planlegging. Men vi kan foreløpig ikke se noen økt ressursbruk på nye folkehelsetiltak, uttaler forskningsleder Marijke Veenstra i NOVA i en pressemelding.
Last ned rapporten «Prosessevaluering av samhandlingsreformen. Forebyggende helsearbeid i kommunene» her.
Mer ressurser til planlegging
Hovedfunnene i rapporten er at Samhandlingsreformen så langt har bidratt til en forsterket og bredere forståelse for folkehelsetiltak og en bedre forankring av folkehelse i det kommunale planverket.

Ressursbruken til organisering og planlegging av folkehelsearbeidet har økt, men reformen har hatt begrenset betydning for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet innad i kommunene.

Det gjenstår å se om disse effektene av Samhandlingsreformen bærer frukter i form av flere helsefremmende tiltak, skriver NOVA.
Marijke Veenstra understreker viktigheten av ressurser til tiltak:
– Hvis første steg har vært å organisere arbeidet, er det nå viktig å overvåke om det blir fulgt opp med midler i kommende budsjett. De store folkehelseutfordringene som mange kommuner har, viser hvor viktig dette arbeidet er, sier hun.