Norsk teknologi kan gi trygge og mer effektive tjenester

Kathrine Myhre, daglig leder i Oslo Medtech
MARIT HERMANSEN, påtroppende president i Legeforeningen, peker i sin kommentarartikkel i Dagens Medisin (13/2015) på en viktig utfordring ved at dagens «farlige og tungrodde EPJ-verktøy i sykehjem gjør det tyngre å rekruttere og beholde leger med erfaring fra effektive programmer i allmennpraksis», og at dette setter pasientenes liv og helse i fare.

Det avgjørende spørsmålet omhandler hva kommuner, helsemyndigheter og næringsliv gjør for å utvikle og anskaffe gode, brukervennlige systemer som egner seg som medisinske journaler. Hvorfor tar dette så lang tid? Vi har teknologi som er overførbart til helsesektoren, men den største utfordringen så langt har vært manglende samspill og pulverisering av ansvaret for å utvikle og innføre systemer som skal fungere på tvers av kommuner og helseregioner.

SKRIKENDE BEHOV. Økt behov for kommunale helsetjenester, som en følge av et økt antall eldre, sikring av pasientkvalitet og innføring av samhandlingsreform og kommunal akutt døgnenhet (KAD), har gitt et skrikende behov for bedre e-helsesystemer i kommunehelsetjenesten.

Mye tyder på at det er store variasjoner mellom kommunene i hvor langt de er kommet i arbeidet med implementering.
Oslo kommune har tatt tak i problemstillingen, og prioriterer tid og ressurser på å forstå utfordringsbildet, samtidig som de presser på for å utvikle og anskaffe gode, brukervennlige systemer.

TØFF OPPGAVE. Utfordringsbildet er sammensatt. Kommunehelsetjenesten består av mange små kommuner, som hver for seg er ansvarlige for å etablere gode systemer, og som i utviklingen skal samhandle med sykehus, fastleger og helseregioner. Dette gir få store helseaktører som evner å drive utviklingen fremover på «kundesiden».

Det finnes flere systemer for elektronisk pasientjournal (EPJ), men mange er utviklet med utgangspunkt i at data om pasienten skal registreres og ikke inngå som en integrert del av pasientforløp og arbeidsprosesser. Parallelt forvalter et samlet norsk helsevesen 57.000 databaser med pasientinfo, fordelt i mange ulike systemer med ulik grad av datasikkerhet. Dette gjør utvikling av generiske, sikre og brukervennlige systemer vanskelig og ressurskrevende. At utfordringen ligger mellom to forvaltningsnivåer – stat og kommune – med to lovgivninger, to finansieringssystemer og to beslutningsnivåer, bidrar heller ikke til tempo.

Den monopollignende situasjonen som er oppstått ved at kun noen få store EPJ-aktører får leveranser, kombinert med lav innkjøpskompetanse i kommunene knyttet til e-helsesystemer, gjør det vanskelig for nye leverandører med ny og innovativ teknologi å slippe til i markedet og reduserer utviklingstempoet.

FREMTIDENS EPJ-SYSTEM. Et ønsket EPJ-system bør legge til rette for et klinisk arbeidsmiljø der helsearbeideren kan gjennomføre ulike oppgaver i ulike programmer – uten dobbeltarbeid. Systemets basisfunksjonalitet må dekke dagens «hull», som behandlerkravmelding, e-resept, elektroniske henvisninger/epikriser, betalingsterminaler og EKG-lagring. Det må legges vesentlig mer vekt på prosesstøtte og deling av informasjon i sann tid, samt involvere pasienten mer.

For at systemet skal være fleksibelt og fremtidsorientert, bør EPJ-systemet være konfigurerbart for nye arbeidsmåter og ny programvare. Det må ivareta «plugg inn-funksjonalitet», ved at brukerflaten settes opp som «lettvekts-portaler», som apper eller nettside. Parallelt utgjør EPJ, LAB, røntgen osv. «tungvektsapplikasjonene» som ligger bak, og som lettvekts-appene henter informasjon fra. Dette sikrer fleksibilitet i anvendelse og konkurranse i både utvikling og innkjøp. Samtidig støttes tungvekts-IT-systemet av et driftsmiljø med høy oppetid som tillater stadige endringer og integrasjoner, slik at oppgradering kan gjennomføres uten at systemet må tas ned. Tillitsfulle relasjoner, og gode samhandlingsprosesser mellom leverandør, kunde og brukere i både utvikling og forvaltning av systemet, vil sikre kvalitet, effektivitet og brukervennlighet.

NORSK LØSNING TIL DANMARK. Norge er langt fremme innen teknologi for lagring, analyse, opphenting, deling, visualisering og anvendelse av store og komplekse datamengder. Dette er vist gjennom vår evne til å håndtere data og løse komplekse problemstillinger i olje- & gassektoren. Dette er overførbart til helsesektoren.

Det norske selskapet Imatis AS har laget en elegant løsning som danske sykehus og kommuner har tatt i bruk. Teknologien henter og integrerer data fra gamle og nye lab- og journalsystemer og gjør dem lesbare og brukervennlige på en effektiv og god måte gjennom applikasjoner på telefon og nettbrett. Både sykepleiere, leger, portører, rengjøringspersonale og administrasjonen benytter systemene (1).

Det skal bli interessant å følge utviklingen fremover, i parallell med at vi får et nytt e-Helsedirektorat og en ny nasjonal organisasjon for innkjøp fra 1. januar 2016.

Referanse:
1) Se https://www.youtube.com/watch?v0LETh8Eh4Vil.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2015