Trykkoker(e)

Prosjektet er bygget på privat entusiasme og den lange historien til kreftforskning og behandling ved det norske Radiumhospital. Jónas Einarsson, direktør ved Radiumhospitalets Forskningsstiftelse, og Kåre Norum, tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, har gjort en særlig stor innsats for prosjektet.
Veien frem til denne ukens åpning oppfyller klisjeen om «lang og broket». Slik sett var åpningen mandag en fortjent hyllest av årelang kamp for å skape «ett av Europas ledende miljøer for utdanning, forskning og industri innen kreft».

STATSMINISTER Erna Solberg kastet glans over arrangementet. Hun gikk langt – svært langt – i å gi støtte til eksperimentell kreftbehandling. Solberg ga uttrykk for at Norge må gi denne typen behandling dersom fagfolk mener den er virkningsfull. Norske pasienter skal ikke måtte reise til land som USA, England og Tyskland og betale av egen lomme.
Solberg mener Norge «trenger flere bein å stå på» og at «kunnskap er vår nye olje». Alt dette er kjente postulater fra statsministeren. Men i sin tale gikk hun også langt i en hyllest av «helse som næring», norsk biomedisin og legemiddelindustri – lenger enn det man opplever at hennes egen nestleder, helseminister Bent Høie, snakker om i det daglige. «Vi må tørre å snakke om å utvikle helse som industri», sa Solberg, som la til: «Dette er industri som gir dobbelt gevinst».

AKTØRENE som arbeider for disse målene, er i sterk medvind. I Norge er det relativt nytt at myndigheter, helseforetak, akademia og industrien går sammen om felles målsettinger. Men det er på høy tid. Innovasjonsparken er en potensiell juvel i slik sammenheng.
Mens man gløder av entusiasme og skaperkraft for det flunkende nye innovasjonsbygget, befinner det nedslitte klinikkbygget seg bare et lite steinkast unna. Situasjonen er ikke unik: På OUS Ullevål er det fastslått at 70 prosent av bygningsmassen er lite egnet til å drive sykehus.

UNDER SEANSEN mandag ble innovasjonsparken kalt for en «trykkoker» – da med glød, entusiasme og skaperkraft som ingredienser. I innlegget på side 33 i dagens avis beskriver OUS-tillitsvalgt Christian Grimsgaard situasjonen ved norske sykehus som dramatisk. Han bruker formuleringen «effektive trykkokere» med fare for at «kjelen tørrkoker» som et bilde på frustrasjonen de ansatte opplever.
Nå vil neppe OUS-direktør Bjørn Erikstein eller andre norske sykehusdirektører gi sin tilslutning til en slik virkelighetsbeskrivelse. Men faktum er uansett at norsk spesialisthelsetjeneste befinner seg i en situasjon hvor private viser en formidabel evne og vilje til å finansiere moderne kreftinstitusjoner og -behandling.

TIRSDAG fremla en gruppe private, med Arthur Buchardt i spissen, sitt forslag til nytt klinikkbygg for Radiumhospitalet. Isolert sett er dette glimrende. Men det setter Bjørn Erikstein og planleggerne av Campus Oslo i en ubehagelig skvis: Dersom onkologien «glipper» ut av det offentlige prosjektet, mister det fort også tyngde og prestisje. Mulighetene for å få statlig milliardfinansiering for et sårt tiltrengt nytt OUS, kan også bli mindre.
Derfor opplever vi en OUS-direktør som føler presset fra private aktører med milliarder på baklomma. Det er med blandet entusiasme Erikstein mottar stadig nye utredninger om private prosjekter i nærmiljøet til Campus Oslo.
Det er mulig å forstå OUS-direktøren. Private står ikke i kø for å spre milliarder over psykisk sykdom eller geriatri. Helseministeren og det offentlige Norge kan ikke la Bjørn Erikstein sitte igjen ensom på kontoret med disse dilemmaene.