Studie: Plagene etter hjernesvulstoperasjon undervurderes

Dette kommer fram i en norsk studie nylig publisert i Journal of Neurosurgery.

191 pasienter ble intervjuet 30 dager etter at de hadde gjennomgått en operasjon for hjernesvulst. Pasientene ble spurt hvilke nye nevrologiske problemer som oppsto eller ble forverret etter operasjonen.

– Studien viser at pasientene oppga langt flere motoriske problemer, språkproblemer og kognitive problemer enn det som ble registrert ved utskrivningstidspunktet, sier lege Christina Drewes ved St. Olavs Hospital, som er førsteforfatter på studien.

Fant 7% av de kognitive problemene
Forskerne vurderte om det var samsvar mellom kirurgens vurdering av funksjon ved utskrivning og pasientens egen vurdering etter 30 dager. Utskrivningen fra sykehuset skjedde gjennomsnittlig fire dager etter operasjonen.

– Nevrokirurgen fant 52 prosent av de motoriske problemene og 40 prosent av de språklige problemene som ifølge pasienten oppsto etter operasjonen. For kognitive problemer etter operasjonen, fant kirurgene faktisk bare 7 prosent av det som pasientene oppga, sier Drewes.

Journalene viste at 158 av 191 pasienter hadde ingen nye eller forverrede funksjonsnedsettelser, men bare 117 av pasientene bekreftet dette i intervjuet.

Mer bivirkninger
Hun påpeker at man her ikke kan være 100 prosent sikker på at pasientens opplysninger er fasiten.

– Men alt tyder på pasientene opplever betydelig mer bivirkninger etter operasjonen enn det som blir registrert i journalen ved utskrivning, sier hun.

For tidlig
Drewes mener det er for tidlig å vurdere resultatet av operasjonen ved utskrivningstidspunktet.

– Da har pasienten ennå ikke funnet ut om det har blitt vanskeligere å gjøre dagligdagse aktiviteter som å hekle eller lese, pasienten er først og fremst glad for å ha overlevd. I tillegg er det oftest en grov undersøkelse som gjøres, og ikke en standardisert testing av funksjoner, sier hun.

For optimistisk forskning
Drewes påpeker at svært mye forskning på hjernesvulster baserer seg på den vurderingen nevrokirurgen gjør ved utskrivning.

– Studien viser et stort sprik mellom nevrokirurgens vurdering og pasientens rapportering av situasjonen. Dette er problematisk. Det kan bety at man i mange studier har vært for optimistisk når man har vurdert resultatene av operasjonene, siden man har basert seg på vurderingen ved utskrivningstidspunktet, sier Drewes.

Felles retningslinjer
Drewes mener det er et stort behov for felles retningslinjer, og at vurderingene bør gjøres på et senere tidspunkt.

– Noen få studier benytter data fra oppfølgingstimer, men svært mange baserer seg på data fra utskrivningstidspunktet. Det er svært viktig at alle måler på samme tidspunkt og med en standardisert undersøkelse, slik at man kan sammenligne ulike metoder og behandlinger. Hvis ikke vil forskningen gi feil resultater, sier Drewes.

Ekspertvurdering
Hun mener det også er av betydning hvem som vurderer pasientens funksjon.

– En logoped som tester pasienten grundig vil trolig oppdage at en pasient har fått nedsatt språkevne, mens en nevrokirurg ikke nødvendigvis finner det samme, sier hun.