Fagarbeiderinitierte tiltak – en ny solskinnshistorie fra Vestre Viken?

Vi må ikke glemme de mulighetene vi har – i våre roller som fagutøvere – til å forbedre organisasjonen vi arbeider i.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Vebjørn Enger Karlsen. Nyutdannet master i helseøkonomi, politikk og ledelse ved UiO med en Bachelor i Mensendieck-fysioterapi fra HiOA. Jobber deltid som pleierassistent ved Lilleborg Sykehjem
DET GIS UTTRYKK for stor optimisme rundt effektivitetsøkningen ved Vestre Viken Bærum sykehus i omorganiseringsperioden fra 2011 og til i dag. En oppløftende beskrivelse er forfattet av Christian Grimsgaard, og i kronikken i Dagens Medisin (9/2015) gir han mye av æren for dagens situasjon til sykehusledelsen, tillitsvalgte og andre engasjerte fagutøvere og lokalpolitikere som sto sammen om innføringen av lokal ledelse i deres sykehus.
Det hevdes i den refererte teksten at resultatforbedringen, som har blitt mulig gjennom flere pasientbehandlinger fordelt på hver helseprofesjonell, skyldes effektivitet i samarbeidet mellom ulike faggrupper i pasientforløpene, fasilitert av lokale, tilstedeværende ledere med forståelse for profesjonsutøvernes avhengighet av hverandres ekspertise.
HELSEGEVINST. I det sterke lyset av denne solskinnshistorien kan det være rom for å rette blikket bort fra fokuset på eksterne forutsetninger for god, kostnadsbesparende pasientbehandling – for å se nærmere på en konkret fortelling om hva fagutøvere selv og i fellesskap kan gjøre for å forbedre pasientutfall og redusere kostnader.
Fagutøvere har selv et ansvar for å benytte seg av, og å oppdatere seg på hva fagmiljøene til enhver tid anser for å være kunnskapsbasert praksis. I en ny kostnadseffektivitetsstudie av protesebehandlede hoftebruddpasienter ved Bærum sykehus har man funnet interessante resultater. Det kommer frem at man har klart å redusere totale sykehuskostnader – samtidig med at helsegevinsten har økt.
TILTAKSPAKKE. Intervensjonen, en pakke av tiltak fundamentert i siste tilgjengelige kunnskapsbaserte praksis, reduserte den postoperative sårinfeksjonsinsidensen i pasientgruppen. Insidensen endret seg fra å være over landsgjennomsnittet før 2010, til å være en av landets laveste i dag. Resultatene er basert på en sammenligning av pasientforløp før og etter en sårinfeksjonsintervensjon som ble initiert av ortopeder ved sykehuset.
Tiltakene ble initiert av engasjerte og faglig interesserte fagutøvere som så behovet for endring og utformet en plan for insidensreduksjon. Man så på gammel praksis, hentet inn informasjon i faglitteraturen og offentlige retningslinjer og kondenserte dette til oppskriften på en ny tilnærming til den aktuelle pasientgruppen.
TETT SAMSPILL. Initiativet kom fra bunnen, gjennom en erkjennelse av sitt eget ansvar som profesjonsutøvere og fagpersoner underlagt de forutsetninger som organisasjonen ellers legger til grunn. I det siste ligger en erkjennelse av at slike initiativ nødvendigvis ikke kan lykkes uten et samarbeid på tvers av administrative nivå og en nærhet til ledere som kan bidra til en fasilitering av forbedringsprosjekter, og gjennom disse en varig endring som gir helsegevinst uten økt ressursbruk.
Vi må imidlertid ikke glemme viktigheten av og mulighetene man har i sin egen rolle som fagutøver når det kommer til å forbedre organisasjonen man har sitt virke i, og utfallet for dem som er avhengige av vår hjelp.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/2015

Powered by Labrador CMS