FOLKEHELSEKRITIKK: Torgeir Micaelsen (Ap) kritiserer dagens regjering for å overlate ansvaret for barnas fysiske aktivitet helt til foreldrene. Foto: Øyvind Bosnes Engen

Skolefrukt, fysisk aktivitet og øremerkede midler til skolehelsetjenesten

Disse folkehelsegrepene ville Arbeiderpartiet gjort hvis partiet hadde regjeringsmakt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

ARENDAL: Under en debatt i regi av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, listet Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen opp følgende tre folkehelsetiltak rettet mot barn og unge, som han ville innført dersom han var helseminister:

  1. Gjeninnføre gratis frukt og grønt til elever på barne- og ungdomsskolen
  2. Innføre én time fysisk aktivitet på skolen hver dag
  3. Gi flere øremerkede midler til skolehelsetjenesten i kommunene

– Vi har erfaringer fra den nåværende regjeringen om at de sender penger og gode ønsker til kommunene, og da er det ikke alltid at de pengene når frem til dem man ønsker å nå, uttalte Micaelsen under debatten.

Mener alle må delta
Ap-politikeren tok til orde for å innføre folkehelsetiltak som treffer bredest mulig i befolkningen, snarere enn å rette tiltak mot de mest utsatte gruppene.

Stortingspolitiker Kristin Ørmen Johnsen (H). Foto: Øyvind Bosnes Engen

– Ta leksehjelp i skolen: Det er jo et bra tiltak, men utjevner det forskjeller i skolen? Nei, ikke i stor grad. Og hvorfor ikke? Fordi man aktivt må velge det. Derfor er det barn av foreldre som har en viss overskuddskapasitet som velger å gå der, mens barn som burde ha vært der – som burde ha fått oppfølging – de reiser hjem, uttalte Micaelsen:

– Skal vi lykkes i folkehelsearbeidet generelt, må vi få arenaer der det er helt naturlig at alle deltar: Man må ikke aktivt gjøre noe for å delta, og det koster ikke penger. Derfor kan vi ikke ha en fysisk aktivitetstime på slutten av dagen bare for dem som vil - Da er poenget borte.

– Lettvint
Stortingspolitiker Kristin Ørmen Johnsen (H) kritiserer på sin side Micaelsen for å definere folkehelsedebatten for snevert.

– Folkehelse er én av de største utfordringene vi har. En fjerdedel av den norske befolkningen har psykiske lidelser. Vi ser presset på unge jenter – aldri har det vel vært så mange unge jenter med spiseforstyrrelser som det er i dag. Så jeg synes folkehelsedebatten fortjener at vi bredder dette ut noe mer, uttalte Johnsen:

– Det blir veldig enkelt å tro at alt løser seg hvis man får én times fysisk aktivitet på skolen, og ved at man får frukt og grønt. Vi er nødt til å diskutere dette i et helhetlig perspektiv.

Registre og lederkurs
I vår la Riksrevisjonen frem en rapport som konkluderte med at kommunene er kommet for kort i folkehelsearbeidet, i løpet av de drøyt tre årene som er gått siden den nye folkehelseloven ble innført.

Johnsen peker på bedre helseregistre og bedre ledelse i kommunene som noen av Høyres foretrukne folkehelsetiltak:

– Vi har startet et stort ledelsesprogram. Noe av det Riksrevisjonen påpekte var for dårlig ledelse i kommunene, som gjorde at man ikke klarte å prioritere folkehelse, uttalte hun.

Debatten fant sted under Arendalsuka mandag, og ble arrangert av helsedirektør Bjørn Guldvog og direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet.

Powered by Labrador CMS