- Hjerneslag har fått større prestisje

ARENDAL SYKEHUS: - Det er veldig lite som har endret seg. Det mest påfallende, og den største endringen gjelder hjerneslag, som har hatt en sterk stigning, sier professor Dag Album.
Han er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og innledet DM Arena fagmøtet «Klinikeren i helsetjenesten» tirsdag formiddag i Arendal.
Album snakket om prestisje i medisinen, og om det er en skjult prioritering i sykehusene.
Samme spørsmål
Professoren har gjennomført tre spørreskjemaundersøkelser blant helsepersonell, hvorav de fleste er leger, i 1990, 2001 og 2014. Det samme spørsmålet er stilt ved hver av undersøkelsene:
«Hvilken prestisje tror du helsepersonell flest faktisk tillegger disse sykdommene og spesialitetene?». Sykdom og spesialiteter rangeres ut fra poengskala fra 1 til 9.

Hjerneslag er den sykdommen med størst stigning fra 1990 til 2014, med en gjennomsnittlig skår fra 3,5 til 5.
- Onkologi er den spesialiteten som har hatt den mest markante stigningen blant spesialitetene, forteller Album.
Lavere prestisje
Angina har gått noe ned, mens prestisjen knyttet til kreft i tykktarm og bukspyttkjertel har gått noe opp.

I alle tre undersøkelsene har schizofreni, depresjoner og nevroser, angstnevroser, skrumplever og fibromyalgi hatt lav rangering. Alle disse skårer lavere enn fire på en skala fra 1 til 9. Når fibromyalgi kommer så langt ned skyldes det at legens og pasientens oppfatning er ulik, ifølge Album.
- Lårhalsbrudd kommer langt ned, her finner vi mange gamle kvinner som også får komplikasjoner etter brudd.
Fortsatt på topp
Høyt opp på rangeringen, med gjennomsnittsskår på over 7, ligger leukemi, hjerteinfarkt, hjernesvulst, miltruptur, testikkelkreft og lungeemboli, og som før, særlig spesialiteter innen nevrokirurgi, hjerte- og thoraxkirurgi.
- Jo høyere opp i kroppen organene ligger, dess høyere prestisje, sier Album og legger til at også behandlinger med høy behandlingseffektivitet kommer høyt opp.
Midt på treet havner blant andre astma, nyresvikt, MS, psoriasis og AIDS.  Sistnevnte har falt på rangeringslisten fra 1990 til i fjor.
Kjønn ser ut til å ha mindre betydning for rangeringen.
- Jeg er ikke overbevist om at kjønn på den syke betyr mest, sier Album.
«Driver frem prioriteringer»
- Er det noen utenfor som driver frem faktiske prioriteringer? spør han avslutningsvis.
- Disse prestisjeforskjellene er å forstå som drivere. Den faktiske prioriteringen vil være preget av en tung felles forståelse. Det finnes ingen naturlig prioritering, den må være kulturlig i sin begrunnelse, sier Album.