MANGLENDE SYSTEMER: - Vi vet at halvparten av landets kommuner ikke har rutiner og systemer for opplæring av leger og sykepleiere på legevakt, sier Marit Hermansen, påtroppende legepresident og nåværende leder av Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Lasse Moe

- Kan ikke la tilfeldighetene styre

Påtroppende legepresident Marit Hermansen mener kommunene må ha bedre systemer for å sikre god nok kompetanse på legevakt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

ARENDAL: - Vi som har jobbet på legevakt vet at folk opplever legevakten som et sikkerhetsnett og derfor er det betenkelig at det stilles spørsmål ved kvaliteten. Dette handler om dårlig organisering, om leger som jobber alene på vakt. Kommunene sikrer i for dårlig grad at legevaktene får kompetente folk og har for dårlig system for opplæring og trening. Vi vet at halvparten av landets kommuner ikke har rutiner og systemer for opplæring av leger og sykepleiere på legevakt, sier Marit Hermansen, påtroppende legepresident og nåværende leder av Norsk forening for allmennmedisin.
Hun var én av innlederne til Legeforeningens debatt mandag om legevakt, under temaet «Legevakten – det svakeste leddet i helsetjenesten?».
- Vi må ha politisk vilje nasjonalt og lokalt for å øke beredskapen og for å sikre befolkningen trygge tjenester. To millioner oppsøker legevakten årlig, og da kan vi ikke la tilfeldighetene styre.
Leger kvier seg
Hermansen viser til at det er en større andel tilsynssaker på legevakt enn andre steder, og hun forteller om leger som kvier seg for å gå legevakt, leger som noen steder beveger seg helt på grensen at det de opplever som forsvarlig, fordi det er for dårlig organisering.
- Det er ingen andre steder man jobber alene, bemerker Hermansen.
Hun mener at den nye akutt-forskriften ikke stiller like store krav til kommunene hva gjelder kommunenes ansvar for å sikre at kravene til kompetanse oppfylles.
- Hvis kommuner samarbeider om legevakt, kan vi kanskje få til bedre fagmiljøer, men det er gitt at ressursene rundt styrkes. Men når man slår sammen legevakter, øker avstanden, og vi vet at kontaktraten går ned. Vi kan ikke bare sentralisere, vi må også ha en beredskap som sikrer gode tjenester ved sentralisering, sier Hermansen.
Erfarne leger
Erik Zakariassen er forsker ved Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin og medlem av regjeringens akuttutvalg, Han viser til at det i fjor var 191 legevakter i Norge, hvorav 58 prosent av dem var interkommunale, de øvrige var kommunale.
- Hvorfor sier vi at legevakt er en nødetat i bakevja? Det har vært en sterkt mangelfull forskrift, hvor det ikke stod noe om kompetanse. Jeg tror det er store forskjeller mellom kommunene om hva en legevakt skal være, sier Zakariassen.

Det viktigste med de nye kompetansekravene er ifølge Zakariassen at det skal være erfarne leger ved legevaktene.
- Og det skal være minst én lege tilgjengelig for legevakt hele døgnet, sier Zakariassen, som tror det blir utfordrende for kommunene å oppfylle de nye kompetansekravene.
Utfordringer
Statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet vedgår at det er utfordringer.

- Det er viktig å sikre tilstrekkelig kompetanse i legevakttjenesten. Vi legger ikke skjul på at det er utfordringer, og vi er veldig klar over dem, sier Lisbeth Normann.

Med utfordringer mener hun blant annet kommunestruktur, geografi, reiseavstand, manglende digitalisering og rekruttering til legevakt.
- Vi er veldig klar over utfordringene, sier Normann, som samtidig påpekte at det også er viktig å heie på kommunene:
- Vi må ikke fremstille det som om ingen kommuner har et godt legevakttilbud, sa statssekretæren.

Powered by Labrador CMS