Dyrere kreftbehandling hos ikke-mammografiscreenede

Norske forskere har beregnet den forventede gjennomsnittlige behandlingskostnaden for brystkreft pr. pasient over en ti-årsperiode.
De har har sett på kostnadene for kvinner som regelmessig følger det norske mammografi-screeningprogrammet og de som ikke gjør det – som har undersøkt seg privat, takket nei til screening eller ikke møtt til screening.
6.000 euro mer
Studien fant blant annet at behandlingskostnadene var cirka 21.000 euro for behandling av stadium I-brystkreft for svulster oppdaget på screening.
Derimot var den for samme stadium om lag 27.000 euro for kvinner som fikk påvist kreft utenom den nasjonale mammografiscreeningen.
Kostnaden var 30.000 euro for intervallkreft, som er kreft som oppstår mellom to screeningundersøkelser hos kvinner som følger screeningprogrammet som planlagt.
Ikke mål på screening-effekt
Forsker Tron Anders Moger ved Institutt for helse og samfunn, Universitet i Oslo, er førsteforfatter av studien, som nylig er publisert i European Journal of Health Economy.
– Forskjellene er interessante, og indikerer at kvinnene får ulik behandling også innenfor hvert stadium, når vi sammenligner de som har møtt opp til alle innkallinger med dem som delvis eller ikke i det hele tatt har deltatt. Resultatene våre kan imidlertid ikke brukes til å måle effekten av screeningen, understreker Tron Anders Moger overfor Dagens Medisin.
Basert på DRG
I studien tok Moger og medforfatterne utgangspunkt i DRG-utbetalinger til norske sykehus for kvinner i alderen 50-69 år, som ble behandlet for brystkreft i 2008 og 2009 og som hadde vært diagnostisert i perioden 1999-2009.
De beregnet så en forventet ti-årskostnad pr. pasient.
Den forventede behandlingskostnaden pr. pasient for ti år, uavhengig av kreftstadium ved diagnosetidspunktet, var 30.730 euro for kvinner som hadde møtt til alle mammografi-innkallinger i det nasjonale screeningprogrammet. Dette inkluderer tilfeller av intervallkreft hos disse kvinnene.
For kvinner utenfor screeningen, er behandlingskostnaden i gjennomsnitt på 36.230 euro.
Ikke så overraskende økte behandlingskostnaden med økende TNM-stadium. Behandlingskostnaden ved DCIS, duktalt karsinom in situ (som er forstadium til kreft), var 15.740 euro, mens stadium IV hadde en gjennomsnittkostnad pr. pasient på 60.430 euro for en tiårsperiode.
Ikke sett på årsak
Studien har ikke gått inn på årsaker til at det er billigere å behandle kvinner i screeningprogrammet som får stadium I-kreft enn de som står utenfor screening.
– Vi har sett på de mest brukte behandlingene ut fra DRG, selv om dette er grove mål. Generelt, uavhengig av stadium, finner vi for eksempel at de som er utenfor screening og ikke har fått intervallkreft, får mindre strålebehandling enn de screenede. Og de med intervallkreft får oftere cellegift. Men dette kan muligens forklares med forskjeller i stadium og svulsttype, påpeker Moger.
Studien har også en figur for kostnader per to-månedersperiode i opptil 10 år.
– Det er den unike tilgangen til norske data som har gjort det mulig å vise to-måneders kostnad. Kostnadene er høye de første månedene etter diagnosen, men også ett år etterpå, tilføyer Moger.
«Ikke overraskende»
Seniorforsker Solveig Hofvind i Kreftregisteret er leder av Mammografiprogrammet i Norge.  Hun er ikke overrasket over funnene i studien.
– Det er ikke overraskende at behandlingskostnaden er lavere for screeningoppdaget versus klinisk oppdaget brystkreft, også når begge er diagnostisert i stadium I. Selv om svulstene er like store og det er samme omfang av spredning til lymfeknuter, kan det være andre faktorer som gjør at de har ulikt potensial for vekst – og dermed kan kostnadene ved behandlingen bli forskjellig. Brystkreft hos kvinner som følger screeningprogrammet diagnostiseres som oftest hos symptomfrie kvinner, og disse kvinnene kommer derfor til behandling tidlig i sykdomsforløpet, sier Hofvind til Dagens Medisin.
Forskjeller mellom screenede, uscreenede og de som får intervallkreft, er noe Kreftregisteret ønsker å forske mer på.
– Vi søker nå om midler til en studie for å gå videre med å se hva som skiller disse gruppene, forteller Hofvind.