DOKTORDUELL: Både Arbeiderpartiets Robin Kåss (t.v.) og Høyres Esben Storvand mener å ha gode sjanser for å innta ordførerkontoret i Porsgrunn rådhus etter valget. Foto: Morten Rakke

Her er legene som vil bli ordførere

I Porsgrunn stiller begge de største partiene med doktor på topp. Dagens Medisin har snakket med syv leger som stiller til valg.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

PORSGRUNN: Bedriftslege Robin Kåss (Ap) ønsker å overta ordførerkjedet fra partikollega Øystein Beyer. Samtidig står fastlege Esben Storvand (H) i spissen for en høyrekoalisjon som utfordrer det sammenhengende ordførerhegemoniet Porsgrunn Arbeiderparti har hatt i mer enn 50 år. I alle tilfeller er det grunn til å vente at byens neste ordfører er medisiner.

– Er valgkampen i Porsgrunn preget av at de to mest aktuelle ordførerkandidatene er leger?

– Kanskje. Så langt i valgkampen har helse, og da særlig eldreomsorg, vært blant de største sakene som skiller partiene, sier Kåss.

For mens arbeiderpartipolitikeren vil bygge to nye sykehjem umiddelbart, er Storvand uenig i at sykehjemmene skal finansieres gjennom økt eiendomsskatt, og ønsker derfor å utsette utbyggingen i to år. Det var denne saken som førte til brudd i samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og Høyre i Porsgrunn i fjor, og som er bakteppet for at de to partiene nå er rivaler i den lokale valgkampen.

Sykehjem og legevakt
Begge ordførerkandidatene trekker frem helsespørsmål blant sine store hjertesaker foran valget.

KONFLIKT: Spørsmålet om sykehjemsfinansiering skiller kandidatene i Porsgrunn. Foto: Morten Rakke

– Porsgrunn har veldig store muligheter, men da må vi få på plass investeringer i skoler og nye sykehjem, og vi må få rustet opp Sykehuset Telemark, sier Kåss.

Storvand, på sin side, trekker frem behovet for en interkommunal legevakt i Porsgrunn, som skal betjene alle de 120.000 innbyggerne som bor i Grenlandsdistriktet.

– Legevakten i Skien ligger på sykehuset, og i Porsgrunn har vi bare én lege på vakt. Helse kjenner ingen kommunegrenser, og vi trenger et tilbud mellom første- og andrelinja, som er noe mer enn et minste felles multiplum, sier han.

Fra departementet til bystyret
Mens Kåss sannsynligvis er mest kjent som statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet i perioden 2010-2013, under statsrådene Anne-Grethe Strøm-Erichsen og Jonas Gahr Støre, er den politiske erfaringen til Storvand begrenset til én periode i bystyret.

– Det er veldig sunt for Porsgrunn at vi har kompetente folk i politikken. Men i en kommunevalgkamp ser jeg det ikke som noe konkurransefortrinn for Kåss at han har vært statssekretær, sier Storvand.

– Hvordan blir overgangen tilbake til lokalpolitikken for deg, Kåss?

– I kommunepolitikken er det tre færre nuller bak hvert tall – det er den største forskjellen. Ellers er de grunnleggende prinsippene de samme: Man skal gjøre prioriteringer, og stake ut en kurs fremover.

7 leger i kommunepolitikken

Dagens Medisin stilte følgende spørsmål til syv første- og andrekandidater med legebakgrunn:

  1. Hva er den viktigste politiske saken i din kommune foran valget?
  2. Hvordan skaper man god helsepolitikk lokalt?
  3. Denne høsten lanserer helseministeren Nasjonal helse- og sykehusplan. Hva slags sykehusstruktur bør Norge ha i fremtiden?
  4. Hvilken betydning har din legebakgrunn for hvordan du løser politikerrollen?

– Vi må investere i helsesektoren

Hvem: Robin Martin Kåss (38), toppkandidat for Arbeiderpartiet i Porsgrunn

Yrkesbakgrunn: Bedriftslege gjennom Stamina bedriftshelsetjeneste, tidligere fastlege i Skien, medisinskfaglig ansvarlig for Skien legevakt og voldtektsmottaket i Telemark.

1. Det er å investere i bedre skoler og to nye sykehjem.

2. Kommunen har en unik mulighet når det gjelder forebygging, gjennom blant annet idrett, friluftsliv, skole og barnehage. Og som ordfører spesielt, har man en viktig rolle som pådriver for at det skjer nødvendige investeringer i de lokale sykehusene.

3. For det første er det viktig å anerkjenne at Norge er et mangfoldig land. Jeg tror helseministeren gjør en feil når han forsøker å lage en one-size-fits-all-modell. Sykehusstrukturen må heller tilpasses de lokale forholdene. For det andre hjelper det ikke å gjøre et politisk vedtak om en struktur hvis det ikke følger investeringsmidler. Jeg er mer spent på sykehusbudsjettet enn på Nasjonal helse- og sykehusplan.

4. Det betyr i hvert fall at jeg er oppmerksom på behovet for å få på plass investeringer innenfor sykehjemsektoren og i sykehuset. Vi ser at det kommer store endringer i befolkningens alderssammensetning og en stor teknologisk utvikling, som gjør dette helt nødvendig.

– Trenger ikke mange flere hender

Hvem: Esben Storvand (43), toppkandidat for Høyre i Porsgrunn

Yrkesbakgrunn: Fastlege i Porsgrunn, sjømannslege og petroleumslege.

1. Vi må skape flere arbeidsplasser i Porsgrunn. Vi har høy arbeidsledighet, lav utdanning i befolkningen og lite nytt næringsliv.

2. Ved å ha god ledelse, gode ansatte og klare planer for hvordan vi løser helseutfordringene. Jeg tror ikke vi trenger ufattelig mange flere hender, men vi må bruke dem best mulig og følge med i utviklingen – for eksempel ved å ta i bruk ny velferdsteknologi i eldreomsorgen.

3. De siste årene er det blitt lagt ned sykehus i Porsgrunn, i Kragerø og på Rjukan. Sykehusene i Notodden og Skien er særs viktige, og jeg vil jobbe maksimalt for å beholde dem. Vi trenger helseforetak rundt omkring i landet, med et kvalitativt godt tilbud, i alle fall innen blålysmedisin.

4. Det er særlig to læresetninger jeg har med meg fra legeyrket: Det er en grunn til at vi har to ører og én munn – når jeg snakker, sier jeg noe jeg vet fra før, mens når jeg lytter, lærer jeg noe nytt. Og enhver aksjon forårsaker en reaksjon – forsøk alltid å sette deg inn i rollen til den du snakker med.

– Gode planer er viktigst

Hvem: Hanne L. Thürmer (55), toppkandidat for Kristelig folkeparti i Notodden

Yrkesbakgrunn: Kardiolog ved Notodden sykehus, tidligere samfunnsmedisinsk forsker ved Universitetet i Tromsø.

1. Vi holder på å omorganisere sykehjemstjenesten, og vi jobber med en ny skolestruktur. Begge sakene er avgjørende for budsjettet, og det er ikke mulig å løse den ene eller den andre.

2. Jeg har ledet helse- og sosialkomiteen i fire år, og mener det viktigste er å lage skikkelige, gjennomarbeidede planer – med god oppslutning og faglig støtte – og å følge planene, heller enn å gå til krig i hver enkelt sak.

3. Mitt personlige standpunkt er at vi må ha mange lokalsykehus, men at de må inngå i nettverk med større sykehus som de samarbeider godt med. Så må lokalsykehusene få hjelp til de større og vanskeligere oppgavene av de større sykehusene, og det må være klare avtaler om hvordan samarbeidet skal skje.

4. Jeg mener bakgrunnen min er en stor fordel. Ikke fordi jeg vil bestemme hvordan legene skal gjøre jobben sin på enkeltpasientnivå, men fordi jeg kjenner feltet og kan lage gode planer på bakgrunn av det.

– Jeg ser helse i alt

Hvem: Maria Serafia Fjellstad (32), toppkandidat for Venstre i Harstad

Yrkesbakgrunn: LIS i indremedisin.

1. Byutvikling. Vi jobber med en sentrumsplan som vil legge føringer for hvordan byen skal utvikle seg i all overskuelig fremtid.

2. På én side handler det om å satse mer på forebyggende helsearbeid, også for å forhindre kostnadene ved dårlig helse. På en annen side handler det om å få med flere i politikken – folk som vet hvor skoen trykker – og på den måten skape et demokrati som gjør at vi speiler folk flest.

3. Jeg tror lokalsykehus er av uvurderlig verdi. Behandlingen bør i så stor grad som mulig skje i nærheten av der folk bor. Så får heller de mest spesialiserte funksjonene legges mer sentralt. Når det er sagt, tror jeg det innebærer færre veldig små sykehus. Her i Harstad har vi et klassisk mellomstort lokalsykehus, som er stort nok til at det har en rekke spesialiteter, føde, anestesi og kirurgi.

4. Jeg tror jeg i større grad ser sammenhenger mellom helse og andre politikkområder. Enten det er miljøpolitikk, skole eller plansaker, så ser jeg helse i alt.

– Sykehusnedlegging ikke aktuelt i nord

Hvem: Ellen Birgitte Pedersen (60), toppkandidat for SV i Øksnes

Yrkesbakgrunn: Kommuneoverlege i Øksnes, tidligere fastlege og sykehuslege.

1. Det kan jeg ikke svare på, fordi det ikke finnes én sak som er viktigst. Men det viktigste saksområdet er barn og unge.

2. I min kommune er forebyggende helsearbeid det viktigste tiltaket. Vi har ansatt en folkehelsekoordinator som vi samarbeider tett med, spesielt når det gjelder barn og unge. Da er psykisk helse noe av det aller viktigste å arbeide med.

3. Vi må ha levedyktige lokalsykehus, og da er poenget at vi ikke må legge ned flere sykehus – i hvert fall ikke i Nord-Norge, som jeg er mest opptatt av. Her er nedlegging av lokalsykehus ikke en aktuell debatt.

4. Legebakgrunnen har selvfølgelig en betydning, fordi man alltid har med seg faget sitt inn i politikken. Men jeg er ikke politiker først og fremst fordi jeg er lege – jeg er politiker fordi jeg har et samfunnsengasjement.

– Dagens sykehusstruktur er passelig

Hvem: Sølve Sesseng (59), andrekandidat for Fremskrittspartiet i Sørum

Yrkesbakgrunn: Radiolog ved Sykehuset Innlandet Kongsvinger, tidligere fastlege i Grong.

1. Boligbygging. Det handler om hvor de nye boligfeltene skal bygges, og hvor store de skal være.

2. Helsetilbud til ungdom, som helsesøster, jordmor og tilgang til psykolog. Denne typen myke tjenester til ungdom har vært underprioritert over lengre tid.

3. Jeg tror den sykehusstrukturen vi har i dag på mange måter er passelig, og jeg tror ikke det er grunn for grunnleggende reform. Kanskje noen av de aller minste sykehusene bør legges ned, men det dreier seg ikke om så mange. Men ledelsen i sykehussektoren er altfor stor og byråkratisk, med altfor mange nivåer. Vi bør sløyfe de regionale helseforetakene og innføre en mer direkte kommunikasjon mellom sykehusene og et statlig organ.

4. Egentlig veldig liten. Jeg tilbyr mine partifeller råd når de skal uttale seg om helsesaker, men det er ikke så ofte.

– Sunt å se på kommunen som pasient

Hvem: Amund Peder Teigmo (46), andrekandidat for Senterpartiet i Karasjok

Yrkesbakgrunn: Fastlege i Karasjok, tidligere jobbet blant annet ved Spesialistlegesenteret i Karasjok og som turnusrådgiver i Finnmark fylkeskommune.

1. Å fortsette å holde orden på økonomien, å beholde gratis svømmehall og slalåmbakke for barn, å satse på barn og unges fysiske aktivitet, og å sette i gang planarbeid i kommunen.

2. Ved å engasjere folk på grasrotnivå. Vi har satt av midler til lag og foreninger, og nå lager helselaget trimvei langs elva, og vi har fått utendørs treningssenter i Karasjok – Norges kaldeste sted.

3. Å legge ned sykehus som finnes i dag er galskap. Folk i Finnmark blør ikke saktere enn andre steder – vi har det samme behovet for spesialiserte helsetjenester. Hvis det skjer en ulykke i Karasjok, og det er dårlig vær, kan det i verste fall ta fem, seks timer å komme på sykehus. Vi må ha et desentralisert tilbud, fordi de geografiske forholdene er absolutte og udiskutable.

4. Da vi tok over makten i Karasjok, brukte vi begrepet «skadested», for kommunen blødde penger. Jeg tror det er sunt at en politiker tenker litt som en doktor, og ser på kommunen som en pasient, som skal ha god helse og et godt liv.

Powered by Labrador CMS