INGEN FASIT: Ifølge helseminister Bent Høie (H) finnes det ingen fasitsvar på hvor store sykehus bør være for å tilby ulike funksjoner. Foto: Per Corneliussen
– Internasjonal litteratur anbefaler minst 200 senger på akuttsykehus
Slik begrunner helseminister Bent Høie påstanden om hvor store sykehus bør være for å tilby akuttkirurgi.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Under et møte på Stortinget onsdag kritiserte anestesilege Mads Gilbert helseminister Bent Høie (H) for påstanden om at det kreves et pasientgrunnlag på minst 60.000 til 80.000 innbyggere for at et sykehus skal kunne tilby akuttkirurgi.
Ifølge Gilbert er påstanden udokumentert: «Det finnes ingen kontrollerte forsøk eller randomiserte studier – det finnes altså ikke det vi ellers krever av dokumentasjon for å gjennomføre store endringer innenfor helsevesenet», uttalte anestesilegen.
2,1 senger per 1000 personer
På spørsmål om hvordan helseministeren svarer på kritikken – og hvilket kunnskapsgrunnlag 60.000-grensen er basert på – viser Helse- og omsorgsdepartementet til et brev statsråden sendte til stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) tidligere i sommer.
I brevet skriver Høie at det ikke finnes noen fasit for hvor stort opptaksområde som kreves for at et sykehus skal kunne tilby ulike funksjoner. Han viser imidlertid til rapporten «Hospitals in a Changing Europe», som ble gitt ut av den mellomstatlige organisasjonen European Observatory on Health Care Systems i 2002:
«Rapporten gjør en kunnskapsoppsummering av forholdet mellom sykehusstørrelse, driftsøkonomi og kvalitet, og sier at internasjonal litteratur konkluderer med at minimumsstørrelse på et generelt akuttsykehus bør være 200 senger. I Norge er det i dag 2,1 senger per 1000 innbyggere. Det vil si at et sykehus på 200 senger tilsvarer et opptaksområde på omtrent 100.000», skriver Høie.
LES OGSÅ: – Flere ambulanser og mer personell hvis sykehus legges ned
– Vanskelig å se for seg små akuttsykehus
En rådgivende gruppe nedsatt av regjeringen skrev i sin rapport at «med utgangspunkt i krav til teknologi, beredskap og kompetanse er det vanskelig å se for seg at et sykehus kan ha akutt funksjon innen kirurgi med mindre enn 80.000-100.000 mennesker i opptaksområdet».
Ifølge statsråden ville imidlertid denne anbefalingen føre til at det ble for få sykehus med akuttkirurgisk beredskap i Norge.
«På denne bakgrunn lanserte jeg tallet 60.000-80.000 som et grunnlag for debatt om mulige minimumskrav til opptaksområder for akutt kirurgi i fremtidens sykehus», skriver han.
Høie understreker samtidig at «opptaksområder aldri kan bli det eneste, styrende kriteriet for hvor vi skal ha kirurgiske akuttmottak i fremtidens sykehus», og at dette må avveies blant annet mot «avstand, klima, transportveier og andre spesielle lokale behov».
