LOKAL AKUTTKIRURGI: Mads Gilbert mener det er dårlig faglig belegg for å sentralisere akuttkirurgi, her under en demonstrasjon for å bevare akuttkirurgi på lokalsykehus onsdag. Foto: Per Corneliussen

– Ikke dokumentasjon for Høies lokalsykehusmodell

Påstanden om at sykehus med lavt pasientgrunnlag ikke kan opprettholde akuttkirurgi er udokumentert, ifølge Mads Gilbert.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Anestesilege Mads Gilbert ved Universitetssykehuset Nord-Norge er sterkt kritisk til helseministerens påstand om at det er nødvendig med et pasientgrunnlag på minst 60.000-80.000 for å opprettholde akuttkirurgi på sykehus:

– Så langt jeg har kunnet se, finnes det ikke noen form for vitenskapelig eller faglig evidens for dette tallet. Det finnes ingen kontrollerte forsøk eller randomiserte studier – det finnes altså ikke det vi ellers krever av dokumentasjon for å gjennomføre store endringer innenfor helsevesenet.

Uttalelsen falt under et møte arrangert av Senterpartiet på Stortinget onsdag. Hensikten med møtet var å hente inn innspill fra både fagpersoner og representanter for lokale sykehusaksjoner, i forkant av debatten som er ventet når helseministeren legger frem Nasjonal helse- og sykehusplan i oktober.

Modell for sentralisert kirurgi
Det var under sykehustalen i januar at helseminister Bent Høie (H) la frem tre alternative modeller for fremtidig sykehusstruktur. Den såkalte «Modell 3», som ifølge statsråden er den mest realistiske, innebærer en sentralisering av akuttkirurgisk beredskap.

Det finnes altså ikke det vi ellers krever av dokumentasjon for å gjennomføre store endringer innenfor helsevesenet Mads Gilbert, anestesilege

Under sykehustalen uttalte Høie følgende: «For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60.000 til 80.000 innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for lite pasientgrunnlag». En rådgivende ekspertgruppe nedsatt av regjeringen har foreslått at tallet oppjusteres til 80.000-100.000.

Regjeringens endelige forslag til sykehusstruktur legges frem i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Høy beleggsprosent
Mads Gilbert peker i tillegg på at mye kirurgi allerede er sentralisert, og mener det er en god balanse mellom det lokale og det sentrale tilbudet. Han viser til en OECD-rapport som konkluderer med at norske sykehus, med en beleggsprosent på nærmere 95, har et langt høyere sykehusbelegg enn OECD-snittet på 78 prosent. Den samme rapporten oppgir 85 prosent som en referanse for hva som er ansett å være den øvre forsvarlige grensen.

– Vi har i dag for få sykehussenger. Hvordan i all verden skal dette gå hvis vi skal legge ned sengene som lokalsykehusene representerer, uttalte Gilbert.

– Kartet stemmer ikke med terrenget
Stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp) er enig i at helseministerens påstand om pasientgrunnlag og akuttkirurgi er dårlig dokumentert.

– Jeg forstår ikke hvor regjeringen har dette tallet fra. Hvis departementet mener at de har dokumentasjon for dette, må de komme opp med denne dokumentasjonen. Kartet stemmer uansett ikke med terrenget. Det er mange sykehus som er velfungerende, samtidig som de ligger langt under denne grensen, sier Toppe til Dagens Medisin.

– Bør få konsekvenser
Foruten Gilbert, hentet Senterpartiet faglige innspill fra avdelingsoverlege Guttorm Brattebø fra akuttmedisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus og generalsekretær Hans Morten Lossius i Norsk Luftambulanse.

Toppe forteller at hun vil bruke innspillene til å forberede en alternativ sykehuspolitikk når helseministeren legger frem helse- og sykehusplanen. Ifølge Toppe taler de faglige hensynene for at det allerede i dag finnes en god balanse mellom det lokale og det sentrale kirurgitilbudet, og at lokalsykehusene i Norge jevnt over er robuste.

– Det er skremmende om dette ikke får politiske konsekvenser, sier hun.

Powered by Labrador CMS