– Norsk drikkevann har god kvalitet

Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann

Erik Hexeberg spør i sitt innlegg 21. juli i Dagens Medisin hvorfor vi i rike Norge skal ha Europas dårligste drikkevann. Svaret er at vi i Norge har godt drikkevann, men at vi har store investeringsbehov fremover.

Folkehelsemeldingen. Det er flott med engasjement for vårt viktigste næringsmiddel - drikkevannet! Den nye Folkehelsemeldingen og Stortingets behandling av meldingen rett før sommeren peker på viktige utfordringer og behov for den norske vannforsyningen.

Hexeberg drøfter dette nærmere i sitt innlegg i Dagens Medisin og problematiserer at Norge har Europas dårligste drikkevannskvalitet. Folkehelseinstituttets anslag om sykedøgn som skyldes forurenset drikkevann er imidlertid tuftet på hypoteser og er omdiskuterte. Det er viktig å skille mellom vannkvalitet til forbruker i dag versus investeringsbehov og utfordringer fremover.

Vann- og avløpstjenestene. I Norge drikker vi vann fra springen, tar oss en dusj og spyler ned i toalettet med den største selvfølge. Grunnen til at vi kan gjøre det, er at vi er en velsignet vannrik nasjon som siden 1850 gradvis har bygget ut vann- og avløpsinfrastrukturen til den i dag dekker behovet for om lag 90 prosent av innbyggerne. Til sammen er det 1600 vannverk og 2700 avløpsanlegg i Norge, som eies av kommunene, kommunale selskap eller samvirker.

God kvalitet på drikkevannet. Vannkvaliteten til forbruker har aldri vært så god som nå i Norge - og er faktisk helt i verdenstoppen. Vannverkene analyserer vannprøver før og etter vannbehandlingen samt ute hos abonnenter etter omfattende prøvetakingsprogrammer som Mattilsynet godkjenner som drikkevannsmyndighet. Alle forbrukere som ønsker kan få opplysninger om vannkvaliteten fra sitt vannverk ved å henvende seg til vannverket. Dersom det oppstår en situasjon som gjør at det er usikkerhet om vannet kan ha blitt forurenset, skal vannverkene iverksette varsling av abonnentene i samråd med Mattilsynet og kommunelege.

Alle kommuner rapporterer inn vannverksdata årlig til både SSB/KOSTRA og Mattilsynet. Alle øvrige godkjenningspliktige vannverk (blant annnet samvirker, hyttevannverk med mer) skal også rapportere til Mattilsynet.

Resultatene for siste år (KOSTRA 2014) viser at vannverkene leverer drikkevann av svært god kvalitet ut til forbruker, og at drøyt 99 prosent av befolkningen som får vann fra kommunalt eide vannverk fikk vann med tilfredsstillende hygienisk kvalitet gjennom hele året. Det er meget gode resultater i et europeisk perspektiv, for ikke å snakke om det globale perspektivet.

Utfordringer med ledningsnettet. I Norge har vi svært lange ledningsnett for å frakte rent drikkevann til innbyggere og næringslivet og for å transportere det forurensede avløpsvannet til renseanleggene. I sum er ledningsnettet for vann og avløp i Norge på 280.000 kilometer (huseiernes stikkledninger inkludert), noe som tilsvarer sju ganger avstanden rundt jorden ved ekvator.

Det pekes i Folkehelsemeldingen og i Hexebergs innlegg på at vi Norge har store lekkasjer fra vannledningsnettet og risikoen for at drikkevannet kan bli forurenset ved at forurenset vann kan trenge inn gjennom lekkasjepunktene.

Normalt vil vanntrykket inne i ledningene sikre at det kun kan renne rent vann ut og ikke trenge forurenset vann inn. Ved reparasjoner av ledningsnettet eller ved uforutsette hendelser som gir risiko for innsug i ledningene, skal abonnentene varsles.

Mange vannverk har de siste årene innført varsling av abonnenter via SMS og sosiale medier, noe som gir rask informasjonsspredning og er en klar forbedring fra tidligere.

Øke fornyelsestakten. Det er imidlertid et stort behov for å øke fornyelsestakten for vann- og avløpsledningene i Norge. En arbeidsgruppe i Norsk Vann har konkludert med at fornyelsestakten bør være 1,2 prosent for vannledninger og 1 prosent for avløpsledninger årlig.

Det innebærer en dobling av fornyelsestakten i forhold til dagens nivå. Det vil kreve politisk vilje til å øke vann- og avløpsgebyrene i årene fremover, slik at vi kan sikre den gode vannkvaliteten.

Utfordringer i spredtbygde strøk. Det som også er påpekt som et problem i Folkehelsemeldingen og av Hexeberg, og der det er behov for atskillig mer kunnskap, er vannforsyningen til de som bor i spredtbygde strøk med egen vannforsyning og de som får vann fra ikke-godkjenningspliktige vannforsyninger (under 50 personer eller 20 hus).

Om lag ti prosent av oss bor i spredtbygde områder med egen vannforsyning. I tillegg har mange av oss hytte med egen brønn eller annen løsning som dekker vannbehovet. I følge Folkehelseinstituttet kan vannkvaliteten i spredt bebyggelse og på hytter variere en del, og sykdomsutbrudd som skyldes dårlig drikkevann forekommer med jevne mellomrom. 

For hytteeiere og huseiere i spredt bebyggelse kan det være gode råd å finne i den nye brosjyren som Folkehelseinstituttet har utgitt,  Drikkevann i spredt bebyggelse og på hytta. 

Billig tjeneste. De kommunale vann- og avløpstjenestene finansieres av vann- og avløpsgebyrer fra abonnentene, i henhold til det såkalte selvkostprinsippet. En gjennomsnittlig husstand betaler i 2015 kun 8700 kr samlet for vann og avløp (inkl. mva), det vil si 24 kroner døgnet. Sammenlign gjerne med hva du betaler for strøm og mobiltjenester, og husk at vann- og avløpsanleggene koster atskillig mer enn infrastruktur for strøm og mobil. Vann på flaske koster 1000 ganger mer enn vannet i springen!

Ingen selvfølge. Selv om vi stort sett har gode vann- og avløpstjenester i Norge i dag, må infrastrukturen stadig forbedres slik at tjenestene tilfredsstiller alle krav til kvalitet og sikkerhet fremover. I Norsk Vanns rapport Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren er det estimert et investeringsbehov på 490 milliarder kroner frem til 2030, for å takle stadig mer ekstreme nedbørmengder, for å sikre en forsvarlig fornyelse av ledningsnettet for vann og avløp med mer.

Det er en stor jobb som vannbransjen er i gang med, der vi ønsker velkommen engasjement og oppmerksomhet om temaet fra politikere og andre. Vann- og avløpsgebyret må altså økes i årene fremover i mange kommuner, for å unngå å overlate en stor regning til barn og barnebarn.

Vi er uansett privilegerte her i vannrike Norge, sammenliknet med store deler av resten av verden. Nyt vannet i springen i sommer! Og les gjerne mer om norsk vannforsyning.