TRE GANGER: Forskerne undersøkte risikofaktorer for hjerte – og karsykdommer over tid.  Foto: Illustrasjonsfoto, Colourbox

– Kartlegging over tid minsker utdanningsforskjeller

Fortsatt dør flest lavt utdannede av hjerte – og karsykdommer, men ny studie viser at vanlige risikofaktorer har mer betydning enn utdanning.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I en ny studie ved Folkehelseinstituttet har forskere sett nærmere på utdanning og dødelighet ved hjerte – og karsykdommer. Studien er publisert i Heart BMJ Journal og finansiert av Norges forskningsråd.

Målet var å finne ut hvorfor lav utdanning fører til høyere dødelighet av hjerte – og karsykdommer. Til nå har forskning vist at selv om man kontrollerer for vanlige risikofaktorer, er forskjellene store mellom personer med lav og høy utdanning.

– Forskjellene minsker
– Funnene våre viser at når vi måler og kartlegger risikofaktorer gjennom livsløpet, minsker forskjellene grunnet utdanning. Vi ser at personer med lav utdanning har flere risikofaktorer, og at akkumulering av disse risikofaktorene over tid forklarer mer av utdanningsforskjellene i dødelighet enn man har sett tidligere, sier førsteforfatter og postdoktorstipendiat Inger Ariansen ved Folkehelseinstituttet.

Over 30.000 deltok
Dataene i studien er hentet fra Fylkesundersøkelsene til Statens helseundersøkelser i årene 1974 til 1988. Totalt 34.884 menn og kvinner i alderen 20 til 49 år deltok. Deltakerne er undersøkt tre ganger i løpet av perioden. Kun deltakere som var med ved alle tre målinger, er inkludert. Personer som døde i løpet av perioden, er ikke inkludert. Derfor kan utvalget være noe friskere enn en gjennomsnittsbefolkning.

I 2013 ble 267 028 pasienter innlagt på sykehus eller kom til poliklinisk time på sykehus grunnet hjerte – og karsykdom, viser tall fra Hjerte – og karregisteret. Av disse ble 117 638 innlagt på sykehus.

Over 4000 dør
Hvert år dør over 4000 nordmenn av koronarsykdom som hjerteinfarkt. Risikoen er større for personer med lav utdanning enn høy utdanning. – Når vi nå har målt risikofaktorer over tid, ser vi at risikofaktorene står for hele 72 prosent av forskjellene mellom de med lav og de med høy utdanning. Til nå har man trodd at dette har ligget på rundt femti prosent. Funnene våre forteller at det er viktig å fortsatt fokusere på å forebygge risikofaktorer for å utjevne sosiale forskjeller i hjerte- og karsykdommer. Det handler om å forebygge høyt blodtrykk, høyt kolesterol og overvekt ved å unngå tobakk, usunn mat og fysisk inaktivitet, sier Ariansen.

Kan forebygges
Hun ber primærhelsetjenesten være oppmerksom på dette. Det store flertallet av dem som rammes av hjerte – og karsykdommer har kun litt for høyt blodtrykk og kolesterol og er noe overvektige, ifølge Ariansen. Helsedirektoratetet sin rapport om reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer legger vekt på at sykdommene kan kan forebygges gjennom tiltak rettet mot tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og alkohol. 

– For å redusere risiko for hjerte – og karsykdom, kan man forebygge kun for dem det gjelder eller man kan forsøke å senke risikofaktorene generelt i befolkningen. En senkning generelt i befolkningen ville påvirket mye for denne store gruppen. Da kan man for eksempel sette inn generelle tiltak som å forby transfett, minske saltinnholdet i matvarer og gjøre grønnsaker billigere, sier Ariansen.

Familiemiljø og gener
I videre studier vil Ariansen og kollegene blant annet se på om familiemiljø og gener kan forklare hvorfor personer med lavere utdanning har høyere nivå av risikofaktorer for hjerte – og karsykdom.

Powered by Labrador CMS