Vanskelig å vurdere respons ved pustehjelp til nyfødte

43 barneleger deltok i studien, som er publisert i Acta Paediatrica.

Noen nyfødte har mye fostervann i lungene, og de fleste fjerner dette selv ved å skrike. De som ikke skriker eller puster, og i tillegg har lav hjertefrekvens, vil trenge ventilering for å fjerne fostervannet og få lungene i gang.

– Vi ville ved hjelp av en simuleringsmodell se om vi kunne gjenkjenne de som trenger ekstra hjelp, sier førsteforfatter Anne Marthe Boldingh ved Akershus universitetssykehus.

Vanskelig
Legene skulle ventilere på en modell fra Lærdal, og forsøke å gjenkjenne om de fikk respons på ventileringen eller ikke- såkalt lav eller god compliance. De brukte Lærdalsbagen for ventilering.

Boldingh forklarer at dersom responsen er dårlig, som hos et barn med væskefylte lunger, vil det være tungt å ventilere. Idet responsen blir bedre, og luft kommer inn i barnets lunger, minsker motstanden- på samme måte som det i starten er tungt å puste inn i en ballong, men blir lettere.

– Dette var tydelig veldig vanskelig å kjenne. En av fire leger kjente ikke om de fikk god eller dårlig respons på ventileringen, sier Boldingh.

Trening hjalp ikke
Legene fikk trening i å kjenne forskjellen, men treningen hjalp lite. Dette var leger som pleide å ta imot nyfødte.

– Det ser ut til at det ikke hjelper å trene, og det var litt overraskende, sier Boldingh.

Når legen ikke kjenner om ventileringen hjelper eller ikke, kan det hende at han går over på andre tiltak, selv om ventilering egentlig ville vært tilstrekkelig.

– For eksempel at legen begynner med hjertekompresjoner. Men de fleste nyfødte med væskefylte lunger har mest nytte av ventilering, sier Boldingh.

Kan bli stresset
Hun påpeker at det er fort gjort å bli stresset når man føler at man ikke får respons.

– Sekundene kan føles lange, og en del gir seg for fort med ventileringen. Men det er viktig å fortsette med ventilering i 30 sekunder uten å stoppe, sier hun.

Hun mener legene ideelt sett skulle hatt flere verktøy for å kjenne om de gjør ventileringen riktig.

– Vi har pulsoksymeter, men det tar ofte for lang tid før verdiene kommer inn. Spedbarn kan ha dårlig sirkulasjon i ekstremitetene, og da er det ikke lett å måle, sier Boldingh.

– Utnytt det første minuttet
Hun sier det finnes andre målemetoder som viser hvor mye volum luft man får inn i barnet, men disse verktøyene er dyre og brukes mest i forskning.

– Det viktigste er å utnytte det første minuttet svært godt, ikke stopp å ventilere! Vi ser en stor effekt i at legene blir mer bevisste på akkurat dette, sier Boldingh.