Sverige redder flest premature barn

EuroHOPE-studien har sammenlignet dødelighet i sju europeiske land for 16.087 levendefødte barn født før uke 32 og/ eller med fødselsvekt under 1500 gram.

Norge, Sverige, Finland, Skottland, Ungarn, Nederland og Italia (kun regionen Roma) deltok, studieperioden var 2006 til 2008 og studien er publisert i PLoS One.

– Vi så på dødelighet etter 30 dager, og etter ett år. Det var store forskjeller mellom landene, sier forsker Søren Klitkou ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, som deltok i studien.

Høyest dødelighet i Ungarn.
Ungarn hadde en dødelighet på 18,1 prosent etter ett år. Sverige redder flest, med en dødelighet på 9,4 prosent, og Norge kommer etter med en dødelighet på 11,2 prosent.

Norge, Sverige, Finland og Skottland har generelt lav dødelighet for for tidlig fødte. En av årsakene til den høye dødeligheten i Ungarn kan være dårligere levestandard.

– Ungarn har en befolkning med mer sykdom enn de andre landene. Dette kan gi seg utslag også i sykeligheten hos de nyfødte. Man kan derfor ikke fastslå at forskjellene kommer av behandlingen, sier han.

Størst forskjeller for de minste
Forskjellene mellom landene blir større når det gjelder en subgruppe med de aller minste barna, som er født før uke 25.

For disse aller minste ser det ut til at Sverige redder flere enn Norge, Sverige har en dødelighet på 44 prosent.

– I Norge har vi en dødelighet på 59,6 prosent for de som er født før uke 25, og befinner oss i en midtposisjon blant landene– uten at jeg kan forklare forskjellen. Når barna blir litt større, blir overlevelsen i Norge på linje med den i Sverige, sier Klitkou.

Les professor Ola Didrik Saugstads kommentar til forskjellene her.

Høy dødelighet i Nederland
Nederland har en dødelighet på hele 83,3 prosent for de som var født før uke 25.

– Er det overraskende at et land som Nederland har såpass høy dødelighet?

– Ja, dette blir diskutert spesielt i artikkelen, sier Klitkou.

Forskerne påpeker her at politikken i Nederland er spesiell. I nasjonale retningslinjer ble det anbefalt aktiv behandling kun for barn født etter 25. uke. Det kan også være svakheter med datamaterialet, skriver artikkelforfatterne. Dessuten blir nesten 30% av barna i Nederland født utenfor sykehus, mange fødes hjemme.
Få studier
Få studier har sammenlignet resultater fra ulike land, de sammenligningene som er gjort, er ofte fra noen få, gode sykehus, og ikke fra landene som helhet.

– Vi ønsket å se i hvor stor grad det var mulig å sammenligne dataene, sier Klitkou.

Han påpeker at selv om forskerne gjorde det de kunne for å få sammenlignbare data, vil det kunne være noen svakheter.

– De kom mest til syne når vi skulle sammenligne liggetid. Ulike land kan ha ulike definisjoner av hva et liggedøgn er, og vi uttrykker oss derfor med varsomhet om disse resultatene, sier Klitkou.

Svakheter i norsk materiale
Også datamaterialet fra Norge inneholder svakheter.

– Vi har ikke gode koblinger når det gjelder ID-systemet for nyfødte, og dette gir problemer med å finne nøyaktige tall for liggetid, sier Klitkou.

Dagens Medisin har tidligere skrevet om problemstillingen.

– Vi håper at det blir gjort flere slike studier der man sammenligner resultater fra ulike land. Slik kan man lære av hverandre, og også utvikle felles definisjoner, sier han.