OFFENSIV: Rikshospitalet står for en mer offensiv holdning når det gjelder å behandle de aller minste premature, enn andre norske sykehus. Foto: Rikshospitalet

– Vi må behandle flere av de aller minste

Overlege Ola Didrik Saugstad ved Rikshospitalet sier årsaken til at Sverige har en lavere dødelighet for de aller minste premature mest sannsynlig er at de behandler mer aktivt enn Norge.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– Ved en del andre norske sykehus er det varierende hvor aktiv man er overfor de som er født i uke 23 og 24, sier Ola Didrik Saugstad.

Dagens Medisin skrev nylig at Sverige har en dødelighet på 44 prosent blant de som fødes før uke 25, mens Norge har en dødelighet på 59,6 prosent.

Saugstad, professor og overlege ved OUS, Rikshospitalet, mener flere forhold kan spille inn. Men en viktig faktor er at svenske leger har en mer aktiv holdning til behandling av barn født i uke 23 og 24.

– Ikke uventet gir dette bedre resultater, sier Saugstad.

Debatt om de minste
Han sier det har vært en debatt i mer enn 20 år i Norge om hvor aktiv holdning man skal ha til de aller minste.

– Debatten går på om man skal gå aktivt inn når man ikke vet om man klarer å redde barna, og man ikke vet hvor friske de vil bli. Ved OUS, Rikshospitalet har vi i 30 år hatt en aktiv holdning, og vi er nok det sykehuset i Norge som går mest inn for å redde de minste premature. Ved en del andre norske sykehus er det varierende hvor aktiv man er overfor de som er født i uke 23 og 24, sier Saugstad.

Må prøve å behandle
Han forteller at Rikshospitalet også har behandlet flere som er født i uke 22.

– Min mening, som også er den internasjonale trenden, er at man må satse på de minste barna og prøve å behandle dem. Så er det ikke alltid det er mulig å behandle, men det ser man som oftest raskt dersom man forsøker, sier Saugstad.

– Hvor friske kan disse som er født så tidlig bli?

– En britisk studie har vist at omtrent halvparten av de født i uke 23-25 som overlever blir helt friske, men vi har bedre resultater i Norge– kanskje fordi vi har en friskere befolkning av kvinner, sier Saugstad.

Noen av spedbarna kan få hjerneblødninger som kan gå ut over kognitive funksjoner.

– Det er også økt risiko for cerebral parese, og noen får skoleproblemer, sier Saugstad.

Vurderer hver enkelt
Han sier legene vurderer hvert enkelt tilfelle.

– Grensen for om vi behandler er først og fremst levedyktighet, og jeg synes ikke man skal ha en bastant uke-grense. Dersom det er en jente er det større sjanse for overlevelse, vekt og andre forhold spiller også inn, sier han.

EuroHOPE-studien viste høy dødelighet for de som ble født før uke 25 i Nederland. 

– Nederland har hatt en politikk om ikke å behandle før uke 25, men de siste årene har de behandlet flere, sier Saugstad.

Forsiktig syn i Norge
Bjørn Backe, professor og tidligere overlege ved St. Olavs Hospital, sier de nasjonale retningslinjene anbefaler å være forsiktig med aktiv behandling for de som er født i uke 23 og 24.

– De fleste fødselslegene i Norge står bak disse retningslinjene. Vi har et forsiktig syn på dette i Norge, og det har bakgrunn i at man skal tenke over hvor mye lidelse man skal påføre ved å drive avansert behandling av de med dårligst prognose, sier Backe.

Han understreker at det finnes unntak.

– Noen barn som fødes i uke 23 og 24 er store for alderen, og da vil man sette i gang aktiv behandling, sier han.

Forbeholden
Han er fullt klar over at Rikshospitalet driver mer aktiv behandling overfor de aller minste enn andre norske sykehus.

– Det er kjent at de er mer aktive. Og medisinen er i stadig endring, behandlingsgrenser står ikke til evig tid, og det er nok riktig at resultatene blir bedre. Det kan tenkes at konsensusen i Norge vil endre seg, sier Backe.

Han er imidlertid mer forbeholden enn Saugstad når det gjelder hvor aktivt man skal gå ut.

– Jeg er opptatt av hvor store skader disse aller minste får dersom de overlever. Min personlige holdning er at man bør være konservativ, men ikke upåvirkelig av ny kunnskap, sier han.

Ulik praksis
Foreløpig er det vanskelig å gjøre forskning på dette i Norge, fordi tallene er så små.

– Fasiten får vi i etterkant, sier Backe.

– Er det problematisk at ulike sykehus i Norge har ulik praksis på dette feltet?

– Det er et vrient spørsmål. Man vil møte forskjellig holdning hos ulike barneleger, men også hos foreldrene. Derfor er det godt å ha noen prinsipper å holde seg til, som flertallet er enige i, sier han.

Utfordring
Han sier også at aktiv fødselshjelp er en stor utfordring når barna er så små.

– Effektiviteten av de vanlige metodene for å overvåke fostre er ikke dokumentert for så små fostre, og keisersnitt er teknisk vanskelig slik at risikoen for den fødende som gjennomgår keisersnitt, er større, sier han.

Powered by Labrador CMS